Laster podcaster

Nyeste podcaster

awakening-coverart

Link i drømmeland

Publisert 10.04.2014

La oss igjen ta turen til Hyrule for… nei vent, hva sier du? Link har forlatt Hyrule? La oss ta turen til drømmeøya Koholint for Links fjerde eventyr!

awakening-coverart

Legend of Zelda: Link’s Awakening, er det fjerde Zelda-spillet som kom ut, og om vi ikke teller med Game&Watch, er det også Links første håndholdte eventyr. Kronologisk sett foregår historien etter A Link to the Past. Link har forlatt Hyrule for en stund, og på vei tilbake forliser skipet hans. Link våkner opp, som eneste overlevende etter forliset, på det tropiske øyparadiset Koholint.

Men noe er galt. Hvorfor bryter innbyggerne stadig vekk den fjerde veggen? Hva er det med alle cameoene av diverse Nintendo-karakterer? Og hva er mysteriet rundt den såkalte Vindfisken, som sies å ligge på nøkkelen til å få Link tilbake til Hyrule? Straks noen klarer å vekke den da, så klart.

Her skulle jeg gjerne trekke frem personlige barndomsminner om dette spillet, men…

Nydelig øyparadis i 8 biter! Hvorfor spilte jeg aldri dette da jeg vokste opp?

Nydelig øyparadis i 8 biter! Hvorfor spilte jeg aldri dette da jeg vokste opp?

… selv spilte jeg ikke dette spillet før for et par år siden. Jeg eide ingen Game Boy i oppveksten, og merkelig nok kjente jeg heller ingen som hadde akkurat dette spillet. Gleden var derfor stor da kjæresten min gav meg Game Boy-carten til jul, og jeg endelig fikk spilt.
Spillet fikk også en utvidet versjon da Game Boy Color kom ut. Denne versjonen inneholder et ekstra tempel, muligheten til å lagre/printe fotografier man kan ta underveis, og selvsagt også farger. Det er denne versjonen som ligger på 3DS Virtual Console, og som jeg nå har spilt gjennom på ny.

Spillet I seg selv er kanskje blant de merkeligste jeg har spilt i Zelda-serien…

Farger gjorde virkelig susen. Noen som klarer å se hvilket av bildene som er fra Gameboy Color-versjonen?

Farger gjorde virkelig susen. Noen som klarer å se hvilket av bildene som er fra Gameboy Color-versjonen?

… uten at det er en dårlig ting.
Jeg vet mange har Link’s Awakening som sin personlige favoritt, og det er ikke uten grunn. Det minner på mange måter veldig om LttP, som kom ut to år tidligere. Nedskalert til 8bits, selvsagt, men både grafikk, kontroll, og bruk av gjenstander, ligner veldig. En ting jeg likte veldig godt, er muligheten til å sette gjenstander, inkludert sverd og skjold, til å fungere med de to knappene A og B. Er man fantasifull, kan man få til veldig kule kombinasjoner. Man kan skyte bue mens man gjemmer seg bak skjoldet, eller så kan man avfyre bomber som prosjektiler ved å skyte dem med buen(krever en viss timing, men utrolig gøy straks man får det til).

Spillet er dessverre noe mer lineært enn forgjengeren, da hver av de 8 templene har en gjenstand som kreves for å kunne komme videre til neste tempel. Heldigvis står man veldig fritt til å utforske Koholint, og det er blant annet en ganske lang subquest man kan starte på allerede før første tempel, som varer gjennom store deler av spillet.

Eagle Tower er det klart mest kompliserte 8bit-tempelet jeg har vært borti. Vær forberedt på å bruke flere timer her!

Eagle Tower er det klart mest kompliserte 8bit-tempelet jeg har vært borti. Vær forberedt på å bruke flere timer her!

Koholint er ikke like stor som Hyrule, men om noe, er det kanskje enda mer smekkfullt av hemmeligheter.
Hver av de 8 templene er smekkfulle av puzzles, som etter min mening, krevde mer av de små grå enn puzzlene i noen av forgjengerne. Spillet har noen av de mest kreative tempeldesignene jeg har sett i et 8bit-spill. Ett av templene krever blant annet at man knuser fire søyler, slik at fjerde etasje kommer ramlende ned og spleises med tredje etasje. Templene føles også mindre, men uten at det har gått utover lengden. Man er aldri mange sekundene unna inngangen, dersom man skulle måtte lagre spillet og skru av i full fart. Likevel kan de senere templene kreve sitt om man er ukjent og prøver å løse opp alle gåtene.

Underveis begynner man å skjønne at ting ikke helt er som de skal på Koholint…

Nevnte jeg at spillet har plattform-sekvenser? Komplett med Goombaer!

Nevnte jeg at spillet har plattform-sekvenser? Komplett med Goombaer!

Hver gang man beseirer en boss, får man et nytt instrument, og kommer ett skritt nærmere å kunne vekke Vindfisken, som skal frakte Link vekk fra øya. Men for hver boss man beseirer, kommer man også nærmere den smertelige sannheten. Koholint er bare en drøm. Det er Vindfiskens drøm. Om Vindfisken våkner, betyr det sannsynligvis at alle på øya dør. Kanskje også Link bare eksisterer inni Vindfiskens drøm? Dette paradokset burde være nok til å påføre enhver en liten eksistensiell krise, men heldigvis føles ikke spillet særlig mørkt. Dette er kanskje det morsomste av alle Zelda-spillene.
Figurer bryter den fjerde veggen ofte. Barn snakker til deg, forteller deg om hvordan du kan lagre spillet, rett før de forteller deg at de ikke skjønte hva de akkurat sa, for de er jo bare barn. En mann vil si rett ut at han på et senere tidspunkt I spillet vil måtte reddes ned fra fjellene. Denne typen metahumor minner veldig om hva man finner i for eksempel Earthbound.

Det er noe kjent med denne "Christine"?

Det er noe kjent med denne “Christine”?

Det er også cameos av Nintendo-figurer overalt. Man finner tidlig en Yoshi-dukke, det er fiender som minner om både Shyguys og Kirby. Wart fra Super Mario Bros 2 dukker opp, og på et punkt vil man overlevere et fotografi av Prinsesse Peach til en figur som kaller seg Mr. Write.
Herr Write er selvsagt basert på Dr. Wright fra SNES-versjonen av SimCity, og hører man godt etter, vil man også høre SimCity-musikk i bakgrunnen. Dr. Wright er basert på spilldesigner og levende legende Will Wright, som står bak spill som SimCity, The Sims og Spore. Dette gjør ham til det eneste faktiske mennesket som dukker opp i et Zelda-spill. Han er sikkert veldig glad for å kunne ha det på CV-en.

Fra venstre: Legendarisk spilldesigner Will Wright, Dr. Wright, Mr. Write

Fra venstre: Legendarisk spilldesigner Will Wright, Ordfører Dr. Wright i SimCity, og Mr. Write fra Koholint

Alt i alt, er Link’s Awakening både et fornøyelig, og veldig unikt tilskudd til Zelda-serien. Spillet har holdt seg svært godt, og jeg vil anbefale det på det sterkeste. Det er tross alt bare noen få knappetrykk unna for alle som har en 3DS.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste spill på lista. Etter fire fantastiske spill, må det vel bare gå oppover for Zelda!

Hva er neste spill på lista?

Åja...

… åja…

FORRIGE | NESTE

  • Robert Singer Engeli

    bra lesestoff her, visste ikke det med Will Wright, men det er vell fordi jeg aldri spillte det første SimCity :P men elsker dette spillet, er blandt mine favoritter ihvertfall

    • Bård Lilleøien

      Mulig det er blant mine egne favoritter også nå. Utrolig kreativt spill. Ønsket meg mer straks jeg hadde rundet det.

  • Pingback: Et skråblikk på Gudenes Triforce()

  • Trond Sinfour Borgersen

    fantastisk lesing! Har ikke spilt dette spillet selv, da jeg heller ikke hadde gameboy som yngre. Men ser nå at du har mye å grue deg til de neste dagene.. for de CDI spillene der.. oi oi oi!

    • Bård Lilleøien

      Vi får nå se… kanskje jeg liker dem?

  • http://www.spillmuseet.no Jan Olav Hegvik

    Dette spillet er virkelig en liten perle :D Kjempeanmeldelse å lese også =)

  • Pingback: CD-i og Gamelons beryktede Tryllestav()

  • Pingback: Bård Lilleøien skal spille Zelda!()