Lars Øyvinn fra Retrogaming Trøndelag og Spillmuseets Retro Cast fikk en anmelderkopi av “Sacred 3” og her er erfaringene hans med spillet.
Innledning :
Skal starte denne anmeldelsen med å innrømme 3 ting.
1: Jeg har aldri spilt et hack and slash spill før.
2: Jeg har aldri vært en stor fan av PC gaming.
3: Jeg runda story’n kun på easy.
Sacred 3 er nå sluppet på PC, Xbox 360 og Playstation 3. Yours truly har spilt det på PC, og det er den utgaven denne anmeldelsen baserer seg på.
Det er ugitt av Deep Silver, et britisk selskap som har stått bak spill som Sacred 2 og Saints Row IV.
Historie/Handling :
Vi har en stk kjiping ved navn Zane Ashen, som har alliert seg med en hel haug med kjipinger, og som igjen har undertrykt et folk som bor i et område ved navn Ashen Empire. Zane ønsker å få henda på en meget kraftfull , og sikkert litt smått magisk, gjenstand ved navn Heart of Ancaria , og ved hjelp av denne ønsker han å bli en Gud. Ikke småtterier med andre ord…
Da er det opp til en gjeng som går under navnet Seraphim, voktere av det forenevnte hjertet av Ancaria, og sørge for at sjefskjipingen Zane ikke lykkes i dette!
Gameplay :
Du starter spillet med å velge hvem du vil være, og du har valget mellom 5 forskjellige personer med fem forskjellige sett med våpen og egenskaper. Ganske standard oppsett med andre ord.
Du har et kart som du beveger deg på, og der har du 3 forskjellige typer levels å velge i. Hovedbrettene er lagt opp med bossbattle i slutten, det er disse som driver story’n videre og det er disse som er mest krevende. Du har i tillegg arenabattles og «minibrett.» Disse funker godt som sidequests der du kan tjene litt ekstra gull og erfaringspoeng.
Gullet som du finner bruker du til å forbedre våpnene dine og egenskapene dine. Når det kommer til selve slåssingen, så blir dette litt monotont etter hvert..det handler stort sett om å hamre på en knapp for å slå fienden, også en annen knapp for å hoppe til siden når de angriper. Alle fiendene, inkludert bossene angriper på samme måten, og når du først har funnet ut av dette, så går det meste av seg selv. MEN nå skal det sies at det ga meg en merkelig tilfredstillelse å knuse en hel haug med fiender, for å så samle sammen masse gull! Det er jo essensen av spillet…så da var det kanskje ikke så ille likevel..
Et annet element som er ganske fremtredende i spillet er humoren. Den kommer frem via utalelser fra blant annet guiden din, en frøken som er med å holder deg litt i hånda stort sett hele veien, og samtidig motiverer deg..eller prøver å motivere deg i hvert fall.. Humoren er særdeles pubertal, men den funka på meg! Kniste litt for meg selv når jeg satt å spilte, og en stund var det dette som drev meg fremover. Jeg ville høre hva det neste noen av karakterene i spillet kunne finne på å si til meg var.
Grafikk og Lyd :
Grafikk og lyd kort og godt upåklagelig. Spillet er vakkert å se på, og lyden er god. Før hver «hovedlevel» så får man litt mer av historien presentert sammen med noen veldig pene stillbilder. Det er vakkert å se på, og er med på å heve helhetsinntrykket kraftig! Det sitter noen et sted som bør være fornøyd med jobben de har gjort.
Helhetsvurdering :
Jeg gikk inn i spillet med null forventninger da jeg ikke hadde spilt verken 1`ern eller to`ern i serien. Kan ikke si jeg ble skuffet, men jeg ble ikke solgt heller. Det ble mye av det samme gameplaymessig sett, og jeg tok meg selv i å glede meg til jeg faktisk var ferdig med spillet…
Likevel vil jeg gi spillet en okei score da det funker godt som enkel tidtrøyte, og spillet vil nok vokse noen hakk i multiplayer online. Grafikk og lyd trekker også opp, og jeg må også si at humoren funker godt. Ja, jeg er en litt enkel sjel.
Trailer for spillet :
Karakter : 6 av 10 trønderbarter fra meg!
Leave a Reply