Laster podcaster

Nyeste podcaster

MusikkhjornetGimmick

Nummer 03: Gimmick!

Publisert 19.10.2014

Bedre sent enn aldri!

MusikkhjornetGimmick

Da var det tid for oss igjen. Vi som mener at spillmusikk er roten til alt godt, og at alt er fryd og gammen så lenge TV-høytalerne fungerer. I dag skal vi ta for oss en skikkelig godbit som smaker bedre enn det aller meste i sin generasjon. Vi snakker naturligvis om Gimmick!, eller Mr. Gimmick som det het i våre trakter.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=1PdW6a77kEk?rel=0&w=200&h=175]

Søtt spill? Check! Glad musikk? Check!

Søtt spill? Check!
Glad musikk? Check!

La oss ta for oss det første først. Gimmick! dukket opp ganske sent i Famicoms levetid, og både Super Famicom og Sega Genesis hadde allerede inntatt markedet. Det ble produsert av Sunsoft i herrens år 1992, og det ble utgitt i Skandinavia i 1993. Tragisk nok ble det aldri utgitt noe annet sted, og dette – pluss at det fikk ganske svak respons den gangen – har ført til at spillet har blitt relativt sjeldent. Og dyrt. Dessverre. Til tross for at Gimmick! er et fabelaktig spill, er det nok de aller færreste som vil påstå at det er verdt flere tusen kroner. Det er trist at et såpass godt stykke arbeid aldri vil havne i spillentusiastenes konsoller, men heller i støvete samlerhyller rundt om i verden.

Et teknisk vidunder

Det er ikke hver dag man ser NES-spill med SNES-grafikk!

Det er ikke hver dag man ser NES-spill med SNES-grafikk!

Gimmick! vartet opp med en helt utrolig detaljrik grafikk og veldig interessante teknikker og fysikk – svært ulikt alt det andre som dukket opp i denne generasjonen. De fleste av oss har nok vært borti diverse Sunsoft-spill til NES, og musikkstandarden her er absolutt ikke noe dårligere enn i disse. Heller tvert i mot.

Musikken i Gimmick! ble komponert av jazz-entusiasten Masashi Kageyama. Han var en kløpper med saksofonen, og hang mye på diverse scener i Tokyo. Hans oppfatning var at spillmusikk generelt var kjedelig og baserte seg på simpel musikkteori. Sånn kunne man ikke ha det, så Masashi bestemte seg for å jobbe seg rundt alle Famicom-restriksjonene for å skape fantastisk musikk som var ulik alt annet. Han fikset biffen, og snekret sammen et soundtrack som man aldri har hørt maken til. Sunsofts siste Famicom-spill ble utgitt proppfullt av jazzfusion og kompliserte linjer.
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=OshyhWVquA0?rel=0&w=200&h=175]
Kageyama presterte å lage hele 19 spor til Gimmick!. Samtlige av dem med hissig bass og uortodokse melodier. Samtidig låter det hele særdeles blidt, og de tilfører spillet en svært koselig atmosfære. Spillet er generelt en veldig gledelig opplevelse, og musikken passer perfekt til den stilrene og fargerike grafikken.

Nå vet du dét også!

Nå vet du dét også!

Og så er det på sin plass å nevne at den skandinaviske versjonen av spillet er mange hakk under den japanske når det kommer til lydkvalitet. På grunn av differansen mellom regionene ble SCN-kassettene aldri utstyrt med de fabelaktige lydchippene (de såkalte AY-3-8910) som Sunsoft produserte for å hjelpe Famicomen med å spille av all musikkinnformasjonen. Dette innebærer at musikken i Mr. Gimmick-eksemplarene her til lands ble “fikset”, flere instrumenter forsvant, og det endte opp annerledes enn i den japanske varianten.

Måtte jeg velge med meg et knippe låter for å ta med meg til en øde øy, ville jeg valgt den basstunge “Lion Heart“, den ultragroovy bossmusikken (“Aporia“) og gledessprederen “Happy Birthday“. Det skal sies at det ikke finnes noen svake spor i denne katalogen, og dersom man har en liten sans for chiptunes skal du ikke se bort i fra at dette er innertier!
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=jLg_wbFvPOU?rel=0&w=200&h=175]

I våre dager

Hva passer vel bedre til denne utsikten enn litt skikkelig fresk fusionmusikk?

Hva passer vel bedre til denne utsikten enn litt skikkelig fresk fusionmusikk?

Masashi Kageyama har aldri vært et husholdningsnavn for oss her i Norden, og det er nok ytterst få av oss som har vært borti noe av det andre han komponert. Han skrev musikk for et par Benkei Gaiden-spill, Purumui Purumui og en rekke andre spill vi aldri før har hørt om. En vakker dag bestemte han seg for at han heller skulle bli fotograf, og han har siden viet sitt liv til å ta bilder av jazzmusikere. Tomomi Sakai, Gimmick!-designer og -programmerer, har forøvrig også lagt bort spillmusklene til fordel for fotografier.

Den “spirituelle” Gimmick!-oppfølgeren, Trip World (Gameboy, 1993), hadde derimot ingen av disse to karene med på lasset, til tross for at det også hadde kul grafikk og fengende lyd.

Dessverre er det lettere sagt enn gjort å få tak i et eksemplar av Gimmick!. Den er riktignok langt rimeligere (men langt i fra rimelig!) enn den skandinaviske kassetten, men man må fort ut med både to og tre tusenlapper – dersom man skulle ramle over noen som er villige til å kvitte seg med herligheten.
Dessverre.

Men musikken kan man likevel lytte til digitalt. Heldigvis.

Andre artikler med liknende innhold:

Secret of Mana
Chrono Trigger

  • Trond Sinfour Borgersen

    Har selv aldri spilt spillet i sin helhet, men la merke til musikken da jeg testet. Superkule chiptunes!

  • kire82oslo

    Fantastiskt spel, med fantastisk musik. Äger Famicom versionen, och musiken där är helt underbar :-)
    Sunsoft under NES-eran = 10 poäng