En hel sommer uten ukepenger til innkjøp av lørdagsgodt
Alex Kidd in Miracle World
Sjanger : Action Plattformer
Utgivelsesår : 1987 i Europa (Innebygd i Sega Master System II i 1990 i Europa)
Utgiver : Sega
Utvikler : Sega
Vil rette en liten beklagelse for at det har tatt litt tid før neste spillanmeldelse har blitt publisert, dette er rett og slett fordi jeg på den harde måten har måttet innse at døgnet bare har 24 timer. Men målet er å publisere en anmeldelse ihvertfall hver 14 dag, I tillegg skal Spillmuseet begynne med en ny spalte hvor vi lager presentasjoner av alle de forskjellige konsollene som finnes rundt omkring i verden. Noen av disse er sjeldne og dere ikke kjenner til de, dette ønsker vi å gjøre noe med de kommende Konsollpresentasjonene.
Ha en god søndag videre og god lesning =)
INNLEDNING :
Som jeg nevnte i forrige anmeldelse har jeg alltid vært en stor fan av Miyamoto og de andre spilldesignerne i Nintendo. Jeg nevnte også at Wonderboy III var spillet som åpnet mitt trangsynte gaminghjerte for at andre også mestret kunsten med å lage fantastiske spillopplevelser. Med denne nye kunnskapen iboende i en liten nerdegutts sin kropp startet prosessen med å samle opp penger til å kjøpe min egen Sega.
Jeg hadde låst blikket på en relativt nyankommet Sega maskin som hadde ett spill innebygd, nemmelig Alex Kidd in Miracle World. Denne herligheten kostet 1299,- på Dennis Leker her i Sandefjord, noe jeg igrunn fant forbløffende billig sammenlignet med prisen på Nintendo 8-bits maskiner i samme periode. Senere innså jeg at SMSII (Sega Master System II) var en billigere utgave av deres første modell. Men selv om jeg fant dette forbløffende billig så ikke min mor det på samme måten og jeg fikk en klokkeklar beskjed om at det fikk holde med en spillmaskin i huset.
Etter mang en søvnløs natt for å finne en løsning på dette inngikk jeg en avtale med min mor om at hvis jeg klipte plenen hver uke denne sommeren og også hjalp min bestemor med alt hun måtte ønske av hagearbeid så ville jeg innen skolestart ha tjent opp nok penger til å kjøpe denne Sega maskinen. Jeg godtok avtalen, og i det moren min tok meg i hånden la hun til med ett lurt smil at dette også innebar en hel sommer uten ukepenger til innkjøp av lørdagsgodt. Motvillig og forholdsvis naiv godtok jeg disse kravene, dette er nok en sommer min lillebror også husker godt da han ufrivillig ble en brikke i avtalen mellom meg og mamma. For den yngste herr Hegvik måtte gjemme og beskytte sitt lørdagsgodis med blod,svette og tårer.
Så når du leser dette kjære bror så beklager jeg på det ytterste alle traumene jeg utsatte deg for iløpet av disse månedene og ber deg ærbødigst om forlatelse. Eneste jeg har til å smøre min egen samvittighet med er at du også nøt godt av at Segaen kom i hus og vi har delt utallige timer med frustrasjon, glede og mestringsfølelse sittende foran Segaen og TV`n.
Som ett barn på juleaften var jeg like hoppende glad og ivrig idet vi gikk inn i August måned og mamma skulle hoste opp kronene jeg hadde tjent iløpet av sommeren, jeg viet liten tanke på at skolen snart startet igjen, de siste dagene av ferien skulle tilbringes sammen med broder`n og da Sega sin maskot Alex Kidd. Pengene brant i hendene mine så meg og brodern slang oss på sykkelen og suste nedover mot Dennis. De to små målbeviste Hegvik hobbitene viste samme dedikasjon og fryktløshet som Frodo og Sam på sine eventyr inn i Mordor. Vi sto utenfor Dennis Leker 10 minutter før det åpnet og ved ettertanke så var dette mitt første møte med Einsteins Relativitetsteori. Holder du idag hånden din på en stekeplate i 10 sekunder så føles det som en time, men holder du rundt en Jessica Alba lignende kvinne vil en time med tafsing føles som 10 sekunder. Som Einstein sa så er alt relativt. De 10 minuttene det tok før Dennis åpnet føltes som en evighet, mens resten av sommerferien føltes bare ut som ett blaff. Som ferske eiere av Sega sitt flaggskip gikk turen hjemover i lysets hastighet om ikke fortere, det skal ikke mer til for å motbevise noen av Einsteins teorier enn to unge gamere på vei hjem for å åpne døren til en mengde nye verdener og opplevelser, så i anmeldelsen under skal jeg prøve å dele noen av mine opplevelser fra denne herlige tiden og ved en nylig gjennomspilling for å skrive denne spillanmeldelsen.
HISTORIE/HANDLING :
Alex Kidd blir fortalt at han er ett glemt medlem av Radaxians kongelige familie, men kong Torden har blitt kidnappet av Janken som er spillets skurk. Janken har også kidnappet flere av de kongelige og gjort mengder av befolkningen i den eventyrlige verden til stein. Alex har brukt syv år på å lære seg kunsten å knuse stein kun ved bruk av nevene, så med disse evnene innabords starter historien hvor du som helten skal frigi medlemmene av monarkiet og i kjent tv-spill stil redde verden forøvrig mot Janken og bødlene hans sitt tyranni.
GAMEPLAY :
Spillmekanikkene er mye som ett klassisk 2D plattform spill, men iløpet av historien blir det flettet inn noen RPG og strategi elementer. Alex bruker nevene til å løse konflikter i møte med mange av spillets fiender men også i jakten på “Baums” (Pengesekker/Økonomien i spillet). Baums brukes i flere av spillets butikker som selger diverse powerups, ekstraliv og kjøretøyer for å hjelpe deg igjennom historien. Og tro meg, her blir du ikke holdt i hånden og vil møte på mang en bråstopp i form av fiender, gåter osv. Så få med deg all hjelp du kan få får å vippe skalaen over på din side.
En av powerupene du får er en ring som gir deg muligheten til å skyte en flamme når du slår, andre gir deg muligheten til å sveve over veldig utilgivelige tagger på mange av spillets baner. Men noe av det mest morsomte du får er i form av motoriserte hjelpemidler, Alex blunker ikke og slenger seg sporendreks bak spakene på både motorsykkel, helikopter og båt. De første gangene du får dette er gleden kortvarig da du er dømt til å miste disse så fort du har fått dem, men etter å ha spilt igjennom banene utallige ganger blir du heldigvis mer trafikalt stødig og gleden av å meie ned fiender varer lenger enn de første nanosekundene du garantert kommer til å oppleve i starten. Følelsen jeg hadde ved å overmanne spillets fiender med motorstyrt assistanse gir en enorm tilfredstillelse som jeg senere opplevde i både Carmageddon og Road Rash.
Kontrollene i spillet kan føles litt upolerte men du vender deg ganske fort til Radaxiansfysikk så jeg følte ikke dette som ett spillødeleggende element, men du tåler kun å bli truffet en gang før du mister ett liv og det kommer til å inntreffe mer enn en gang hvor du som spiller føler dette litt urettferdig. Mange tenker på Capcom sin kultklassiker “Ghost`n`Goblins” som en av 8-bits generasjonens vanskeligste spill, men Alex Kidd in Miracle World er tett oppunder hvis ikke verre etter min oppfatning. Du må være målrettet og ikke gi opp, øvelse gjør mester og det er virkelig tilfellet i denne plattform perlen fra Sega. Jeg klarte aldri å fullføre spillet i min barndom, det var først nå ved den nylige gjennomspillingen jeg klarte å få hull på byllen og fikk se avslutningen av spillet. Som ovennevnt mener mange retrogamere at å fullføre Ghost`n`Goblins gir deg enorme rettigheter til å skryte, jeg mener så absolutt at hvis du også har fullført dette spillet har du en like stor rett til å gå med hodet hevet inn på etthvert retrotreff. Jeg har fullført begge spillene og står 100% bak denne påstanden.
Spillet har totalt 17 baner og ved slutten av mange av banene møter du Janken sin bødler med en enorm lidenskap for spillet “Stein-Saks-Papir” , så for å sikre videre progresjon er du avhengig å banke de i denne “barneleken”. Andre baner avsluttes uten bosskamper mens andre baner har bosskamper hvor du på tradisjonelt vis må mørbanke de for å komme videre. Uansett hvordan banene avsluttes så ender det alltid med at Alex spiser en riskake og kartet kommer opp og en pil viser deg hvor du nå befinner deg. I PSN sin digitale versjon ble riskaken fjernet og erstattet med hamburger, dette ble kanskje gjort for å lokalisere spillet mer for europeere og amerikanere. Jeg mener å huske at disse endringene også var på min innebygde Alex Kidd i SMSII.
Noe av det som også gjør spillet vanskelig er mangelen lagringsmuligheter og når du dør så er du nødt til å starte helt fra begynnelsen igjen, dette spillet er rett og slett ikke nådig og manken min ble en anelse slankere når jeg nylig spilte det igjen. Bit tennene sammen og stå på, da brettene mot slutten av spillet ikke bare blir ekstremt kryptiske i form av puzzles du skal løse men krever en presisjon på høyde med en F-16 jagerpilot i kamp.
GRAFISK FREMSTILLING :
Spillet er virkelig ett pikselert kunstverk og brettenes variasjon er eksepsjonelle fra denne tiden. Det grafiske utrykket er rett og slett godt gjennomtenkt og banenes differanser gjenspeiler nøyaktig hvor på kartet du befinner deg. Om det er i jungelen, en stråhytteby, grotte eller jungel så yter spillets visuelle fremtoning historien 100% rettferdighet og er en viktig brikke i å gjøre dette til en i mine øyne udødelig klassiker. Dette spillet demonstrerer også Sega Master System sin kraft og viser klart og tydelig at denne maskinen er grafisk kraftigere og kan vise flere farger samtidig enn det NES`en kunne.
LYD og MUSIKK :
Lydeffekten er litt i det simple laget men fungerer flott, musikken derimot bærer preg av skikkelig glad-pop og gjør mye av frustrasjonen du opplever ved en gjennomspilling noe lettere å håndtere. Tonene passer gameplayet og det visuelle perfekt og er siste delen som sørger for en fullgod spillopplevelse og gjør dette til en “må spilles” tittel for enhver retrogamer.
KONKLUSJON :
Har du ikke skaffet deg en Sega Master System på bakgrunn av Wonderboy III anmeldelsen er dette ennå en grunn til å anskaffe denne undervurderte perlen av en maskin mens den fortsatt er forholdsvis billig, det samme gjelder også spillbiblioteket SMS innehar. Ved å spille denne juvelen av 8-bits kode på noe annet enn original hardware vil være som å slenge ett slør over opplevelsen du vil få ved å spille det på original hardware og ett gammeldags CRT TV. Står du derimot knallhardt på at emulert gameplay er det som passer deg best oppfordrer jeg deg til å kjøpe spillet på XBOX Live Arcade, Playstation Store eller Wii Virtual Console. Uansett vær forberedt på mer enn en episode med vaskeekte nerdrage og hyppig hårfall, men jeg garanterer at opplevelsen oppveier enhver frustrasjon du møter.
Det finnes flere Alex Kidd spill, men dette er en av de som virkelig det er verdt å eie, det er også ett til av disse Alex Kidd spillene som er verdt å spille og eie som jeg kommer til å lage en egen anmeldelse om.
KARAKTER 7.5/10 – Ett veldig godt plattform spill som innehar en skikkelig retrospill utfordring du ikke finner i dagens spill lenger. Brett opp skjorteermene og gjør deg fortjent til retten av å skryte at du har fullført Alex Kidd in Miracle World.
Pris på dette spillet :
Cart = ca 125,- –> 155,-
Cart og Box = ca 170,- –> 220,-
Cart,manual og Box = ca 295,- –> 350,-
Sega Master System II med spillet innebygd og 1 kontroller = ca 350,- –> 500,-
Leave a Reply