En Retrogamers Bekjennelser – Del 6 – En historie fra hverdagen…..

Mitt personlige inferno..

retrogamers-bekjennelser-jan-olav 

Dette vil være en ganske annerledes “En Retrogamers Bekjennelser” men håper den allikevel vil falle i smak, er det noen av dere leserne som kjenner dere igjen i noen av tingene jeg tar opp. Skriv en kommentar og del noen av deres egne erfaringer.

Før reisen

Når jeg tenker på min kone Gro tenker jeg på den måten ho har holdt ut med min galskap, hva må ha foregått på harddisken hennes idet en stolt Jan trapper opp med 2 kasser brus og en solid donasjon til fremtidens Grandiosa produksjon, Ett nytt Zelda spill hadde blitt sluppet og jeg kom til å være utilgjengelig fram til det var fullført, så etter noen dagers fysisk forråtnelse var jeg igjen på banen og klar til  å gjenoppta mine kjæresteplikter.

Zelda
Zelda

Jeg føler jeg er ganske energisk i alt jeg bestemmer meg for å utrette, dette kom også til alvor den gangen jeg ble lurt til å male en keramikk figur sammen med Gro, jeg gikk på med full hals og innbilte meg at det her ikke kunne ta brorparten av 10 minutter, jeg lærte fort at ett kunstnerliv var utelukket, å male med brede strøk dekker ikke helt innsatsen min. Da jeg sitter der med en malingsbøtte på størrelse med en fingermøll og en rulle i andre handa innså jeg at jeg hadde gått på en stor smell, etter å ha blitt utstyrt med ordentlig og passende utstyr gikk jeg på med brask og bram, da etter en halvtimes tid da jeg løftet blikket innså jeg at jeg ikke hadde kommet en brøkdel på vei engang, etter mye om og men var figuren heldekt av diverse farger og jeg var ganske fornøyd. Tørketid er ikke ett fenomen jeg er på god talefot med så jeg var stadig vekk borti figuren med fingrene mine for å se åssen prosessen lå ann, det har vært slik i lang tid så for å finne en original Jan O. Hegvik så er det bare å se etter fingermerker.

Min elskede kone er den ultimate sinnsro, og det kreves for å holde ut med ett rørehue som meg, så ved en rekke anledninger når jeg har hatt en del krumspring føler jeg det er på høy tid med litt tilbakebetaling av og til, det er i slike svake øyeblikk at jeg svarer ja til IKEA turer og annet tull.

 

Turen igjennom skjærsilden starter :

Så når endelig turen står for døren og alle unnskyldninger for å slippe unna er oppbrukt på andre ting iløpet av uken er det bare å bite tennene sammen og kaste seg inn i den emosjonelle karusellen en IKEA tur er for meg. Vi kjører innover med en drømmende frue bak rattet om alt det fine og flotte hun skal få hvile gluggene på iløpet av dagen, mens VISA kortet mitt søker tilflukt i fare for spontan selvantenning. På veien innover snur jeg globusen og beskuer min kjære, det er her jeg bestemmer meg for å gi henne 2 masefrie timer inne på det enorme varehuset. Etter det som føles som en utrolig lang kjøretur, ene og alene takket være musikkvalget for vår lille roadtrip, torturen var sponset av vår kjære nabo i øst og jeg

Åstedet
Åstedet
Ikea kjøkken planlegging
moro med kjøkken :p

føler at jeg har allerede har utviklet ett altfor intimt forhold til ABBA musikalen enn jeg skulle ønske. Over bakketoppen åpenbarer det store blå monsteret seg med tilhørende torturkammere og mitt personlige helvete er i startgropen, vi parkerer bilen og en glad og lettsindig kone spretter ut av bilen med en tungtrådd Donkey Kong i hælene, da var eventyret virkelig i gang!!

Jeg starter stoppeklokken, jeg hadde jo tross alt bestemt meg for å være diplomatisk i 2 laaaaange timer, trinnene opp til 2 etasje er tunge, målet med turen er å plukke ut nye benkplater til kjøkkenet, men jeg vet at også mye annet skal gjennomgå Gro sitt møysommelige shoppingblikk. Første stopp er noen forskjellige kjøkken for å beskue fiffige løsninger til hvordan man kan oppbevare bestikk, ikke visste jeg at kjøkkenløsninger skulle være så spennende, jeg kunne selvfølgelig viet litt ekstra interesse for evt servise o.l som vasker opp seg selv, da jeg og oppvasken er ikke nevneverdig gode venner men det er en helt annen historie. Omsider kommer vi til kjøkkenbenkene og her starter madamen en stor oppvisning i Tetris med prøveplater, fargesammensetningene sinnet mitt blir utsatt for er jeg overbevisst om at CIA har brukt til ”mind control” og hypnose studier, så mens jeg står der i den verste hallusinasjons rusen får jeg spørsmålet : ”Hva syns du om dette?”

Sinnsro?

Jeg prøver å være kreativ i min beskrivelse, men adjektivene finner ikke helt veien til tungespissen, mitt språklige immunforsvar er hardt svekket etter mitt nylige møte med det glade 60-tall, og stutrer fram : ”Fancy”, ”Ikke det nei” svarer hun og fortsetter med dopingen av mitt lett påvirkelige sinn.

Det overrasker kanskje ikke spesielt mange at vi endte opp med å kjøpe benkeplater ett helt annet sted, men tilbake til mitt personlige inferno.

tennisalbue
auuuuu

Herfra bar turen videre til noen datamaskiner med unødvendig rotete menyer, i tillegg til dette var skrivebordene utstyrt med barstoler, dette kan ikke være noe annet enn en ekstremt ondsinnet spøk fra interiørdesignerne på IKEA,tenk å blande kjøkkenplanlegging med barløsninger, dog jeg i min lidelse ikke hadde hatt noe imot noen kalde glass med gudenektar men her var det selvfølgelig ingen servering så hele opplegget kan ikke beskrives som noe annet enn en møblert luremus, men nok om det. Programmet virket for meg veldig komplisert, men her var det ingen fare, dette programmet hadde Gro stålkontroll på, hun har jo selvfølgelig samme saken hjemme. mens vi satt der kom en av kundebehandlerne bort og spurte om vi trengte noe hjelp : ”Dra ut strømmen tenkte jeg i mitt stille sinn” men unngikk å ytre det i fare for skjelvinger i mitt da samboerske barometer, så mens Gro og den svenske damen diskuterer innredninger,mål og farger føler jeg alle nervene i kroppen strammer seg sånn at jeg glatt kunne hoppet rett inn i det Norske Kringkastnings Orkester som Fiolin, men i fare for å bli headhuntet av Arve Tellefsen retter jeg opp kroppen og setter meg så rett jeg kan på krakken og hviler albuene på pulten. Jeg hadde nå inntatt rollen som en levende 90 graders vinkel.

TTT

Fenomenet 3T inntreffer, altså ting tar tid, jeg blir fortalt alt om vinkler og mål på vårt eksisterende kjøkken og hvilke løsninger vi bare må ha for å gjøre livet lettere, hvis ting bytter plass vil det ta meg brorparten av 6 mnd å finne fram ting men det er også en historie for en annen anledning, jeg våkner fra trancen jeg har vært i og kjenner en ulidelig smerte i albuene, ja folkens jeg har klart å få tennisalbue på IKEA mens “vi” planla vårt framtidige kjøkken, smerten er stikkende og ekstremt vond, åssen er det mulig at en så lite atletisk kar som meg kan få tennisalbu??? Mitt kjennskap til tennis begrenser seg til diverse nintendo spill, men den eneste tanken som presser seg ut fra smertenes tåkeheim er ”Måtte Gud forbarme seg over de stakkars sjeler som får tennisballer”, jeg orker ikke tanken på hvor smertefullt det måtte være!!

kjøttbullar
skuffende

Kjøkkenet er ferdig planlagt for denne gang og nå er det endelig på høy tid å slukke sorger og samtidig sette avfallskvernen under nesetippen i arbeid, når jeg sier slukke sorgen så får man selvfølgelig ikke noe sterkere i dette svenske establisament enn mineralvann med sukker, så kjøttbullar i brun saus får holde som trøst, vi bestiller maten og tallerkenen som møter meg er noe skuffende.Det hersker ingen tvil, krav nummer en for å jobbe på ett IKEA kjøkken er å ha hovedfag i mikrobiologi, heldigvis var smaken fortreffende etter at mitt sinn hadde gjennomgått like mange emosjonelle svingninger som jeg er overbevist tilsvarer 10 år på utsiden av disse blå veggene.

 

Well Done sir?

grilling
godt stekt du sa?

Idet vi er inne på temaet mat demrer det i en av mine minnelabyrinter, Gro er en usedvanlig god kokk men denne situasjonen dreier seg mer om hennes grillferdigheter. Vi har hatt mang en vellykket grillaften med tilhørende lekkerier i Paulinesvei, og Gro har testet ut sine kulinariske evner over mang en grill, men denne kvelden var spesiell, samtlige krigsveteraner hadde opplevd flashback i det hun antente grillen. Flammen som reiste hadde gjort stor skam på de fleste oljeplattformer og med det i tankene er det ingen overdrivelse å si at matforberedelsen var som en kremasjon å regne, kort sagt : ”Min kone sin grillmat serveres best i urne” Men nå tråkker jeg langt utenfor temaet igjen, i så fall ble maten fortert og det er på tide å tre ned i underetasjen, ennå flere følelsesmessige klimaks og bølgedaler skal møtes og takles med finesse.

Halvveis :

Jeg ser optimistisk på situasjonen, vi er tross alt halveis i skjærsilden, nå skal kopper,kar,glasser,bestikk,bilderammer og alt annet vi allerede har i bøtter og spann undersøkes nøye, Gro iklær seg rollen som stentøys inspektør og min første varmetopp etter maten er ett faktum men jeg har lovet meg selv at dette er hennes dag og de mentale vulkanutbrudd skal kanaliseres umiddelbart.Stentøy avdelingen går overraskende greit og min interne temperatur er tilbake til behaglige grader, dette er en kort glede for nå er det alle stearinlysenes som står for tur. Huset i Paulinesvei innehar allerede nok stearinlys til å senke strømregningene på landsbasis med 50 kroner, men det er jo klart at noen geometriske former ennå ikke er representert i Gro sitt stearin imperium og handlekurven føler unektelig vekten av Keiserinne Gro sitt urokkelige styre, det er her jeg går inn i rollen som privat sjåfør for IKEA`s svar på vogntog, kona mi har virkelig inntatt shopping rollen og er i sitt ess.

Vi ankommer en avdeling med fler esker og oppbevarings løsninger enn Linjegods. Fed-Ex og Posten til sammen, Gro ser tydligvis sitt stikk til å entre logistikk faget med full musikk til min store fortvilelse, men frykten slapp fort taket da jeg kom til å tenke på at min nå kjære kone er kronisk seint ute og det er ikke en kvalitet ett oppstartende ekspress firma burde inneha for å oppnå suksess, med unntak av NSB da selvfølgelig hvor den eneste reglen er at ingenting er i rute, NSB er jo ikke annet enn et antonym for ”presis” men nå var det ikke NSB jeg skulle skrive om nå =)

Det ender selvfølgelig opp med ett urtall av farlig oppfinnsomme løsninger for å beherske ett rot, jeg ser ett skilt med en pil og teksten ”Kasser” og føler optimismen bobler i mitt blodfraktende rørsystem og øker farten på IKEA`s budbil i stål og vi ankommer stasjonen for tepper og lys, det ender med bare noen skarve pærer, ikke noe problem, jeg er i ett driv nå og klar for oppløpssiden, Gro henger etter og vi oppnår svimlende fart igjennom rammeavdelingen og jeg skifter stadig fil og oppnår større og større moment igjennom skrikende barn,svigermødre og miserable ektemenn.

Slik føltes handlevognen
Slik føltes handlevognen

STOPP!!!

Plutselig er det bråstopp!!!, vi er nå i plante og pottedelen av mitt personlige mareritt, jeg trenger vel ikke å informere dere som har møtt meg om at igjennom mine år sammen med Gro ikke har hatt antydning til grønne fingre, men etter å ha levd i en meget lokalt voksende botanisk have har jeg en av verdens grønneste lunger, dog jeg under en av min kjæres jenteturer til utlandet ”ufrivillig” fikk henrettet en liten grønn armè, jeg har også gått til taktisk krigføring mot ett meget standhaftig furutre i hagen vår, våpenvalget har vært av kjemisk art men foreløpig kan det virke som det må heftigere midler til for å få bukt med buskaset. Jeg kan kort få informere at ved en noe større mobilisering under en dugnad for noen år siden at ett lite grantre møtte sin skjebne etter urovekkende varmesøkende angrep mot mine edlere deler ved en rekke anledninger, det var ikke jeg sto for attentatet men to av dugnadens leiesoldater som røsket opp problemene ved røttene for å si det sånn, men nå beveger jeg meg langt ut på viddene igjen, det var IKEA jeg skulle snakke om nå.

Forbannet
Forbannet

”Irritasjonstestet” står det på siden av en blomsterpottene, disse kan umulig var testet grundig nok for nå er jeg jævla irritert.

Men etter stor rekruttering av naturens lunger og vulkanutbrudd i magesekken min var vi klare for den store exit`en, dama i kassa jobba hardt med å få alt unna og det var på høy tid å dra kortet og komme seg vekk, jeg tok en kort tur innom kiosken på veien ut og fikk konsumert en soft-ice for å stabilisere de rystende bevegelsene i mageregionen, nå var det på høy tid å komme seg hjemover for å roe nervene, i dette øyeblikk var Mamma Mia CD`en ett kjærkomment gjensyn og vi fartet hjemover.

 

Alt er relativt

Jeg sjekket klokka og det hadde ikke tatt mer enn 1 time og 50 minutter så det Einstein sa er virkelig sant, alt er relativt, holder du hånden din på en smeltevarm kokeplate 2 sekunder så virker det som en time, men har du armene rundt noe så herlig og velskapt som min kjære kone i en time virker det som det bare har gått 2 sekunder!Etter å ha vært igjennom mange slike situasjoner, ja tro meg, det er mange ting jeg kunne skrevet om men døgnet har bare 24 timer og uken bare 7 dager, så er jeg virkelig sikker på at Gro er min sjelevenn tross hennes mangel av interesse for gaming. Som nevnt er hun den inkarnerte sinnsro, noe som kreves for å holde ut med en romling som meg.

Så min bekjennelse denne gang er at man gjør det meste for freden innenfor husets vegger. Men så lenge Gro kan bli glad for noe så enkelt som en IKEA tur og annet rask så er det en glede å kunne være med!

 

Håper dere har satt pris på ett lite innblikk i en “typisk” dag hos denne retrogameren, som nevnt i starten hadde jeg satt pris på tilbakemeldinger om det er noen som kjenner seg igjen :D

denne følelsen
denne følelsen

 

 


Posted

in

by

Tags:

Comments

8 responses to “En Retrogamers Bekjennelser – Del 6 – En historie fra hverdagen…..”

  1. Tormod Avatar
    Tormod

    Som alltid topp lesing, og mange “i know” øyeblikk :)

    1. Jan Olav Hegvik Avatar

      Hehe, ja jeg deler nok mange av tankene og følelsene med andre menn der ute mens man er på IKEA ^^

  2. Jens Olav Bakkland Avatar
    Jens Olav Bakkland

    Kjenner meg godt igjen her… husker det alltid var en befrielse å komme seg fram til middagsbordet!

  3. Trond Sinfour Borgersen Avatar
    Trond Sinfour Borgersen

    HATER ikea.. HATER! Jeg tror det er på høy tide at vi i Spillmuseet tar oppvaskmøte med Ikea og griner oss til ett spillerom i midten av den helvetes doningen av en “flyplass”.

    1. Jan Olav Hegvik Avatar

      You got my vote!!!!

  4. Charlotte Winchester Engelund Avatar
    Charlotte Winchester Engelund

    er vel ikke bare for menn dette gjelder :P

  5. Magnus E.S. Avatar
    Magnus E.S.

    Jeg kjenner meg så godt igjen i denne Jan Olav.
    Rett før retrospillmessa ble det igangsatt nytt kjøkken prosjekt her i brakka også, aner en konspirasjon fra fruens side så jeg ikke skulle få bruke så mye tid i garasjen på oppussing av arcademaskiner. Det ble kjøkken, på hengende håret. Og den første turen til IKEA ble klokket inn til 10 timer.
    Etter den første runda var jeg der inne 3 ganger til, 2 av de med full varebil på vei tilbake.
    Man må ofre litt for kjærligheten sies det! :D

  6. SuperSkadal Avatar
    SuperSkadal

    Jeg er virkelig på den andre siden, og den som drar med meg samboeren

    Eeeeelsker IKEA! :D
    Kan gå der og titte i timesvis

Leave a Reply to Tormod Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *