Idag skal jeg dele en av mine vonde barndomsminner med dere….
Sjanger: Run&gun, platform
Utgivelsesår: November 1993 (snes)
Utgiver: Flying Edge
Utvikler: Ocean, Acclaim
Innledning :
Trangen til å kaste tunge gjenstander i veggen og banne høyt på engelsk kom allerede som liten gutt på et loft i Ålesund. En klassekamerat av meg hadde fått et nytt spill til Super Nintendo, og som en ekstremt god venn inviterte jeg meg bort for å prøve. Og du verden som vi prøvde. For dette spillet var jo helt latterlig vanskelig. Vi hadde ikke nubbesjans. Det som var så synd var at Robocop 3 kunne vært et knallspill hadde det ikke vært for den utilgivelige vanskelighetsgraden!
Robocop er et kjent navn som varmer mang og enhver. En rekke hardtslående filmer ble lagd, hvorav den første er best. Robocop havnet kanskje i skyggen av Terminator på nittitallet, men jeg anbefaler alle filmene på det sterkeste. Jeg nevner bestemt ikke den flåsete ny-innspillingen fra noen få år siden. I raske trekk er Robocop en cyborg lagd av en død politimann. Han rydder opp i stor stil og lar seg ikke pille på nesen. Dessverre er byen, altså Detroit, helt nedsnødd i kriminelle bander som herjer og skaper uhyggelig stemning.
Men over til spillverden. Filmene om Robocop fikk i tur og orden sitt eget spill utgitt til de fleste plattformer. Det første spillet til NES er et steike bra spill, samme som filmen. Robocop 2 filmen ble, som de fleste oppfølgere, svakere enn den første. Spillet derimot er meg bekjent det beste i rekken. Men så gikk hele Robocop-franchisen på grunn. En gyngende grunn. For i 1993 kom film nr 3 om vår sympatiske venn. Et lite makkverk av en film som faktisk ble laget to år tidligere, men ble lagt på is når produksjonsselskapet Orion gikk konkurs. Sånn går det når griske produsenter vil ha mest mulig av kaken. Mens stakkars Robocop står igjen som en ribbet kalkun får filmen stort sett dårlige terningkast og franchisen er død. Robocop 3 til Super Nintendo er selve lokket som begraver vår gamle venn.
Men så en dag for ikke lenge siden fikk jeg lyst til å prøve Robocop 3 igjen. La inn et skambud på Ebay og fikk meg en meget fin komplett versjon. Men så dukker det opp gamle minner og en guffen eim av forbannelse siver inn i stua…
Historie/Handling :
Robocop får nyss i skumle planer og bestemmer seg for å hjelpe de fattige i gamlebyen i Detriot. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort. For vår mann må kjempe mot et ondt system og en gjeng med råtne banditter og andre skumle roboter. Som de sier bak på esken; ‘’The odds seem impossible, but remember – you’re Robocop!’’
Gameplay :
Man skulle tro at Robocop er en hard negl og at et kuleregn preller av som vann på gåsa. Men den gang ei. Han tåler like mye som en italiensk fotballspiller. Han er like treig og tung som en gammel Amazon på vinterstid. Det er der dette spillet feiler noe så grusomt! Oddsen for at du klarer å gjennomføre spillet er dagen da Hødd vinner Champions League. Ikke et vondt ord om Hødd for all del, men dere vet hvor jeg vil hen. Jeg starter med en fin pistol og klarer uten store problemer å plaffe ned de første bandittene. Heisann dette går jo greit, tenker jeg i mitt stille sinn. Så finner jeg en oppgradering, jeg skyter tre skudd samtidig og plutselig har jeg overtaket for en liten stund. Det irriterer meg at fiender kan skyte mot meg utenfor skjermen. Og at jeg sjeldent klarer å hoppe unna kulene som kommer i ganske stor fart.
Men ut av intet kommer det en skurk med skinnjakke på motorsykkel og tar meg på senga. Jeg dør og blir forbannet. Sånn var det ja. Nå husker jeg. Jeg prøver en gang til og klarer å
lure meg forbi. Deretter må jeg hoppe over på bevegelige plattformer i ren Mario stil. Dette er vanskelig for jeg må hoppe på nøyaktig riktig tidspunkt. Ergerlig. Robocop er like god i lengdehopp som julenissen. Noe som for så vidt stemmer med filmen. Han veier jo en god del. Det samme gjør nissen, uten sammenligning for øvrig..
Etter mye styr klarer jeg å komme meg til neste level. Jeg plukker opp flere våpen. Men så sier det stopp, det er rett og slett umulig å komme videre. Det er for mange fiender og onde roboter som dreper meg bare ved et lite touch. Og når jeg ikke klarer å dukke unna alle skuddene som kommer i min retning, er det over og ut. Makan til syk vanskelighetsgrad skal du lete lenge etter. Ikke rart dette spillet scorer høyt på lister over historiens vanskeligste spill!
Konklusjon :
Her må du vite hvor fienden står og hva som kommer din vei. Du har ikke mye power og health-bonusene kommer like sjeldent som julaften på kjerringa. Du gjør lurt i å liste deg på tå. Ikke sløs med ammunisjonen, den går fort tom. Da står du der med bare nevene. Det er heller ikke mange poeng å høste for musikken. Riktignok en smule tøff i menyen, men ikke spesielt imponerende videre ut i spillet. Grafikken er heller ikke noe å slå i bordet med.
Mange tyr til juks, fant og lureri, men jeg er selv en ærlig og redelig kar som rynker på nesen ved slikt. Kanskje jeg vurderer det neste gang. For det hadde vært gøy å se hva som lurer seg bak neste sving.
Pussig nok kunne Robocop 3 vært et meget bra spill med mange heftige fiender, godt utvalg i våpen og varierte brett. Dette kunne blitt et ordentlig bra farvel. Jeg fisker opp spillet en gang iblant for å prøve meg men blir bare frustrert. I dag huskes spillet på grunn av at det ikke går an å gjennomføre det. På den måten har Robocop skrevet seg inn i spillhistorien for evig og alltid.
Karakter : 3 av 10 slitne kjerringer på julekvelden!
Selv om spillet er totalt umulig er det likevel litt artig å prøve seg. Jeg anbefaler en god sofa. Det er ikke noe godt å ligge i fosterstilling på parketten.
Leave a Reply