Den smartere Zelda-tvillingen

Sammen med Oracle of Seasons, kom Oracle of Ages. For å få hele opplevelsen, måtte man spille begge. Hvordan er Ages sammenlignet med søsterspillet, og hvilke hemligheter lurer når man linker spillene?

ages-bilde

Ideen med å slippe de to Oracle-spillene samtidig, var at disse skulle linkes, slik at man har et overhengende plott som går over begge spill. For en ekte 100% fullførelse, krever det også at man fullfører begge spill to ganger hver, for å oppleve hele historien i begge spillene, og i tillegg få tilgang til alt av oppgraderinger og gjenstander.

For meg føltes dette til å begynne med veldig i overkant. Spesielt da det første spillet jeg valgte var såpass kranglete på å la meg finne alle hjertebitene, fristet det lite å havne i et lignede scenario igjen.

Dermed var motivasjonen ikke så sterk som den burde vært, og ting tok tid.

Plottet fortsetter…

Veran er spillets hovedskurk. I motsetning til Onox, fokuserer hun på magi, og passer dermed med spillets fokus på kløkt.
Veran er spillets hovedskurk. I motsetning til Onox, fokuserer hun på magi, og passer dermed med spillets fokus på kløkt.

Avhengig av spillet man velger å spille først, vil det overhengende plottet flettes inn i større grad i det andre spillet. Det er for det meste snakk om at dialog endres og at man iblant vil se Twinrova, heksene fra Ocarina of Time, forsøke å gjenopplive Ganon. Dersom man spiller Ages først, vil disse sekvensene dukke opp i Seasons isteden.
I tillegg vil flere karakterer man møtte I det forrige spillet også dukke opp og referere til ting som skjedde tidligere. Noen vil også gi fra seg passord, som kan brukes til å låse opp forskjellige ting, og gi bonuser og oppgraderinger i begge spill.

Det egentlige plottet fokuserer på Link, som denne gangen blir sendt til landet Labrynna. Der møter han Nayru, også kjent som Oracle of Ages, som veldig raskt blir angrepet av heksa Veran, spillets hovedskurk.
Veran tar over kroppen til Nayru, og drar noen hundre år tilbake i tid for å gjøre ugang.
Link er nødt til å bruke en magisk harpe til å forflytte seg mellom to tidsperioder, besøke de vanlige åtte templene, for å til slutt kunne ta seg inn i det Sorte Tårnet til Dronning Ambi, hvor Veran venter.

Ocarina 2D?

Vent litt, tidsreiser?
Det stemmer! Mens gimmicken i Oracle of Seasons var at man kan endre på årstidene, kan man i Ages reise frem og tilbake mellom to tidsperioder.
Til å begynne med kan man bare gjøre dette på begrensede steder, men etterhvert kan man reise frem og tilbake hvor man vil. Det føles delvis som systemet med en lys og en mørk verden fra Link to the Past, med en touch av Ocarina of Time. I Ocarina var det snakk om 7 år, her er det flere hundre, så endringene er naturligvis større, selv om geografien er noenlunde den samme. Dessverre synes jeg spillet gjør mindre ut av dette enn både LttP og OoT gjorde, og portalene blir mer brukt til trivielle småting, som å forflytte seg forbi diverse hindringer.

Ikke et Zelda uten et snakkende tre? Her har vi det ganske så nyforelskede Maku-treet i begge tidsperiodene.
Ikke et Zelda uten et snakkende tre? Her har vi det ganske så nyforelskede Maku-treet i begge tidsperiodene.

Men det er et par steder underveis man må endre på landskapene ved å for eksempel la en elv skifte kurs. Jeg skulle bare ønske det var mer av dette. Oracle of Seasons gjorde det å endre årstider til et element man måtte bruke konstant for å løse oppgaver. I Oracle of Ages føles det mest som de to tidsperiodene brukes for å få et dobbelt så stort verdenskart.

Å stjele ting fra spilleren er en ganske billig måte å tvinge frem nok motivasjon til å dra til verdens ende - men også veldig frustrerende for spilleren.
Å stjele ting fra spilleren er en ganske billig måte å tvinge frem nok motivasjon til å dra til verdens ende – men også veldig frustrerende for spilleren.

På et bestemt punkt i spillet synes jeg også tidsreise-gimmicken er tatt til et frustrerende nivå:
Link skylles i land på en øy, hvor alt han har blir stjålet.

Det i seg selv er ille nok, da jeg virkelig hater å “miste” ting jeg har samlet i spill, men det er tydeligvis også en enkel måte for spillutviklerne å virkelig tvinge spilleren gjennom en umorsom del av spillet.
For hva skal man gjøre for å få tilbake alt? Gå frem og tilbake noen tusen ganger mens man byttelåner de stjålne gjenstandene og planter de riktige portalene i riktig rekkefølge sånn at man kan sanke tilbake alt man mistet.
Uinteressant filler, og sløsing av spillerens tid, tatt til det ekstreme.

Men heldigvis…

Heldigvis er spillet proppfullt av puzzles, og de er blant de beste jeg har sett i 2D-Zelda.
Heldigvis er spillet proppfullt av puzzles, og de er blant de beste jeg har sett i 2D-Zelda.

Heldigvis for meg, som liker gode puzzles, er fokuset i Oracle of Ages langt mer på å tyne de små grå. I Seasons klaget jeg over at vanskelighetsgraden ofte føltes kunstig, ved at man møter altfor mange tøffe fiender på en gang, plassert på en måte som virker mot hvordan spillet er designet, og dermed også ble veldig utypisk for Zelda.

Oracle of Ages føles heldigvis mye mer som et normalt Zelda-spill. Fokuset er ikke på overlevelse, men snarere på å løse puzzles, og templene her er blant de kuleste jeg har sett i 2D-Zelda.
Blant annet har vi en 2D-versjon av vanntempelet fra Ocarina of Time, som fungerer mye på samme måten med at man må heve og senke nivået på vannet. Ikke dårlig prestert av den lille håndholdte 8-bit-maskinen.

Puzzles varierer også mye og går fra den vanlige prosessen med å dytte blokker riktig, til å bruke gjenstander på nye og originale måter. For eksempel er det et sted man må gjennom et rom hvor man ikke ser hullene i gulvet. Fra tidligere Zelda-spill, er man vant til at løsningen er å tenne en lykt, men ettersom det ikke er noen lykter i dette rommet, må man tenke nytt. Løsningen er at man bruker stokken til å kalle frem en blokk, som man så dytter foran seg for å se om det er trygt. Dette kaller jeg kreativt design.

Rommet for å gjøre skader på noen bosser er så lite at det iblant er vanskelig å gjette hva man skal gjøre.
Rommet for å gjøre skader på noen bosser er så lite at det iblant er vanskelig å gjette hva man skal gjøre.

Men ikke alt er like enkelt å finne ut av.
Bossene er for det meste ganske godt designet, der fokuset er på å lære hva man må gjøre.
Det er gøy å prøve seg frem til man endelig skjønner hvordan man skal beseire en boss, men noen er kanskje vel i overkant kryptiske, der svaret ofte ikke bare er å bruke riktig gjenstand, men også bruke riktig gjenstand på en veldig spesifik måte.
Dersom man prøver, og bommer bare bittelitt, vil det ikke registreres som et treff, og man vil anta man har brukt feil strategi, og prøve noe annet, selv om man har tenkt helt riktig.

Smått frustrerende, men ikke noe man ikke kommer over om man bare prøver seg litt frem.

Samlemani

Som alltid i Zelda-spill, er det mye å utforske og mye å samle. Til min enorme frustrasjon, var de to håpløse hjertebitene fra Oracle of Seasons tilbake, uten at metoden jeg brukte for å sanke dem var gjort noe simplere. Snarere tvert om: jeg fant ingen steder jeg raskt kunne drepe 30 fiender mens jeg ventet på at et tre skulle vokse seg stort. Ønsker man å finne alle hjertebitene i disse to spillene, trenger man rett og slett altfor mye flaks og/eller tålmodighet til at det er noe jeg vil anbefale å gjøre.

Ønsker man å linke spillene for å få alt, ser man denne skjermen. Legg merke til hvordan passordene også har teite og sære tegn for å gjøre notering enda vanskeligere.
Ønsker man å linke spillene for å få alt, ser man denne skjermen. Legg merke til hvordan passordene også har teite og sære tegn for å gjøre notering enda vanskeligere.

Det er også 64 forskjellige ringer, samlet over begge spillene, alle gir Link små bonus-effekter, men man er igjen nødt til å spille begge spillene to ganger hver, dersom man ønsker å samle alle.

Ettersom jeg linket spillet mitt med Oracle of Seasons, fikk jeg også låst opp flere bonuser ved å få femsifrete passord i ett av spillene, som jeg så kunne bytte med et annet femsifret passord i det andre spillet, og låse opp gjenstander og oppgraderinger i begge.
Egentlig en veldig god ide, men her skulle jeg virkelig ønske spillet hadde kommet til et system med teknologi til å gjøre slikt på en lettere måte, ettersom det er veldig surrete å til stadighet måtte gå rundt med en lapp for å skrive ned passord. Det hjelper heller ikke at mange av tegnene i passord er symboler man ikke finner på normale tastaturer eller tekstbehandlere.
Hvorfor gjøre det så knotete?

Return of Ganon?

"Mwahaha, se så ond og står og blå jeg er!"
“Mwahaha, se så ond og står og blå jeg er!”

Første gang man runder et av Oracles-spillene, vil man få en scene på slutten, derr Twinrova snakker om å mane frem Ganon igjen.
Dersom man fortsetter historien i det neste spillet, vil man underveis få stadige statusoppdateringer på hvordan dette prosjektet går, og helt på slutten, etter å ha beseiret Veran i Ages eller Onox i Seasons, bli nødt til å stoppe Twinrova. Denne sekvensen er den samme uansett hvilket spill man spiller, så sånn sett, spiller det egentlig ingen rolle.
Sett i ettertid, ville jeg nok antakeligvis ha spilt Oracle of Ages først. Det er spillet jeg personlig likte best, da dette fokuserer på puzzles. Når man klarer ett spill, låser man opp mange hjelpemidler i det neste spillet, og sånn sett hjelper disse faktisk mer i Seasons, der fokuset ligger på kamp.

For å virkelig “fullføre” alt 100%, må man spille begge spillene to ganger hver (i sekvens A, B, B, A, der man bruker passord på slutten av hvert spill hver gang), slik at man ender opp med å beseire Ganon på slutten av begge spillene. Da får man hele historien fortalt i begge spill, og det er også som nevnt eneste måte å få for eksempel alle ringene på.
Dette er ikke noe jeg hadde tålmodighet til selv, iallefall ikke nå.

Spillet har iallefall mye variert innhold, og jeg vil ikke nøle med å anbefale spillet, til tross for enkelte små problemer.
Spillet har iallefall mye variert innhold, og jeg vil ikke nøle med å anbefale spillet, til tross for enkelte små problemer.

Jeg vil anbefale alle som liker Zelda, iallefall fans av 2D-serien, å prøve begge Oracles-spillene. Det er en noe ujevn, men god opplevelse, og systemet med at spillene linkes er fortsatt veldig unik og ikke interressant.
Bare ikke bruk 20 timer ekstra på å få alle hjertebitene. Det er rett og slett ikke verdt bryet!

... og med det, ønsker jeg alle god jul, til neste Zelda-spill, som jeg skriver om i romjulen eller på nyåret.
… og med det, ønsker jeg alle god jul, til neste Zelda-spill, som jeg skriver om i romjulen eller på nyåret.

Neste gang vil jeg igjen bryne meg på nok et håndholdt Zelda-spill som jeg aldri har prøvd før, nemlig Four Swords. Er jeg inn for en god overaskelse, eller bare lykkelig uvitende?

FORRIGE | NESTE


Posted

in

, ,

by

Comments

2 responses to “Den smartere Zelda-tvillingen”

  1. Christian Aakerhus Avatar
    Christian Aakerhus

    Bra lesning!
    Fullførte Oracle-spillene selv for ca. 2 uker siden i samme rekkefølge som deg. Det er vel verdt å nevne at du starter med en ekstra hjertebit i det 2. spillet du velger å spille, om du bruker passordet du får fra det første.
    Så i Ages klarte jeg faktisk å finne alle hjertebitene for aller første gang i et Zelda-spill.
    Hvor lang tid tok det deg å fullføre det rommet i Hero’s Cave hvor du skal få hele gulvet rødt? Jeg er ikke stolt over hvor lang tid det tok meg..

    1. Bård Lilleøien Avatar
      Bård Lilleøien

      Det kunne jeg kanskje ha nevnt, men jeg regnet det hjertet med som bonusgjenstander. Man får også et annet hjerte senere, så man får altså totalt to ekstra hjerter etter å ha spilt det første spillet.
      Puzzlene der man skal farge gulvet rødt, brukte jeg aldri særlig lang tid på. Har et godt øye for den typen puzzles (hjelper kanskje at jeg også spiller Layton for øyeblikket). Den bossen jeg nevnte var antakeligvis der jeg satt meg mest fast.

Leave a Reply to Bård Lilleøien Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *