Spillanmeldelse – Super Turrican (spilt på Super Nintendo)

Tor Even er tilbake med en actionfullt anmeldelse av en skikkelig run`n`gun perle!

Sjanger: Run&gun, 2D Plattformer

Utgivelsesår: 1993

Utgiver: Seika

Utvikler: Factor 5

Innledning :

Manfred Trenz ble født i Tyskland i 1965. Han er mest kjent for spillet The Great Giana Sisters som ble utgitt til Commodore 64 i 1987. Mange mente at dette spillet var en ren kopi av Super Mario Bros, og Manfred fikk som hatten passet av Nintendo. Selv om det aldri ble rettsak sørget gjengen i Nintendo for at The Great Giana Sisters ikke fikk mye spillerom. Produksjonen ble stoppet og spillet er i dag en meget sjelden snack for samlere.

Til tross for fiaskoen fortsatte Manfred Trenz å utvikle spill. Året etter kom R-Type og Katakis. Begge til C64. To gode spill som solgte bra. Vår tyske venn utnytter medvinden og utvikler Turrican, det ble en kjempesuksess. Han høstet ros for sitt nøye arbeid og stilfulle design. Nesten forut for sin tid. Det første Turrican spillet kom til C64, ikke lenge etter til Amiga. Året etter flesker han til med en oppfølger. Denne gangen også en suksess.

Til NES bestemte Manfred seg for å smelle sammen de to foregående spillene til ett stort spill. Her gjorde han all jobben selv. Super Turrican til NES ble bare utgitt i Europa.

Så i 1993 kom endelig Super Turrican til Super Nintendo. Omtrent samtidig kom Mega Turrican til Sega Mega Drive. Selv om spillopplevelsen er den samme er det noe forskjellige baner og leveldesign.

Nok en gang blir Manfred og Factor 5 hyllet for et godt spill som leverer høyt på alle nivå. Mange sier at Super Turrican har tatt det beste fra Metroid og Probotector, men står helt fin alene. Ingen truer med rettsak denne gangen.

Hele Turrican-serien er glimrende. Men i dag skal jeg ta for meg SNES versjonen, siden det er dette spillet jeg har i samlingen.

Historie/Handling :

Du er Bren McGuire fra U.S.S Freedom Forces, som er på oppdrag for å redde den fredelige planeten Katakis. Som du kanskje gjetter, min gode retrovenn, er dette i fremtiden. Planeten er invadert av fryktelig onde maskiner og roboter som gjør alt de kan for å ta rotta på deg. Hele menneskeheten er tatt til fange og gjort til slaver. Det er din jobb å befri alle som en. Har du det som skal til?

Gameplay :

Det første som slår meg når jeg setter i gang er den saftige musikken og sterke, nydelige farger. Og det blir bare bedre, dette spillet er pakket med godsaker! Jeg springer avgårde som den spesialsoldaten jeg er. Dæven!, her skjer det mye på en gang. Det er flust av power-ups, bonuser og våpen. Her er det bare å velte seg i marsipanen. Akkompagnert med digg trance fra selveste Chris Hülsbeck er dette allerede et godkjent spill i min bok.

Oppgraderingen av våpenet ditt kan minne om skytespill ala R-Type og Axelay. Jeg plukker stadig vekk opp saker og ting og får fort et heftig repertoar. Jeg sitter også på en «frysestråle» som det heter på godt norsk. Samt bomber jeg legger fra meg som egg i en kurv når jeg føler tiden er inne. Og det er den, tiden er inne hele tiden. Her er det action for alle penga!

Bren McGuire er en fin figur, han beveger seg raskt, kan hoppe høyt og er enkel å manipulere. Jeg kommer godt overens med Bren. Han kan også rulle raskt bortover i samme stil som Samus Aran. Og er en ellers knakende fin fyr.

Etter hvert blir utfordringene mange, det skjer mye og brettene er godt designet slik at spillopplevelsen ikke blir kjedelig. Samtidig er brettene stappet med hemmeligheter og er et imponerende skue i og for seg. Det skjer mye i bakgrunnen. Alt fra vind med storm i kastene til regn, lyn og torden.

Grafikk og lyd :

Jeg nevnte så vidt Chris Hülsbeck i sted. Han fortjener å bli nevnt minst en gang til. Her har han gjort en kjempejobb. Musikken er deilig. Så deilig som den bare kunne bli tidlig på nittitallet. Som et av få spill til SNES kan Super Turrican vise til Dolby Surround Sound. Kult!

Grafikken er enestående. Med tanke på at året var 1993 holder dette spillet meget høy klasse. Fine farger og detaljrik bakgrunn er noe som kan applauderes for. Samt dette elementet med vind, det er en fin men irriterende detalj.

Konklusjon :

Ja folkens, dette er et spill som er lett å bli glad i. For et deilig soundtrack og for et deilig skytespill. Det skjer mye på skjermen og det går veldig fort for seg. Så man kan fort bli litt sliten i både øyne og ører. Jeg savner også muligheten til å skyte oppover eller på skrå. Det kan ikke Bren. Det er heller ikke et problem siden våpenet utvikler seg såpass at du treffer omtrent alt på skjermen uansett.

Alt i alt er det fint lite som trekker ned. Her har du en brillefin julegave som du trygt kan gi til en god retrovenn. Jeg kan også nevne at det finnes en oppfølger på SNES som heter noe så originalt som Super Turrican 2.

Jeg kan egentlig anbefale hele Turrican-serien. Det er rett og slett tysk perfeksjonisme.

Karakter : 7/10

Gjør som meg og gjennomfør dette spillet i en silkeslåbrok. Jeg håper DU klarer å redde planeten Katakis fra de onde maskinene! Over og ut.