Prepare to die, retro style!

From Softwares Dark Souls har gener som går over tjue år tilbake i tid!

dark_souls_kings_field_iv

I juni 2010 fikk nordmenn smake på From Softwares nye suksesstittel, som ble kalt et spill for masochister: Demon’s Souls. I en æra hvor omtrent alle spill fra større utviklere er lagd for at alle skal kunne klare og fullføre spillet, gjorde dette spillet fra From Software den usedvanlig høye vanskelighetsgraden til et av sine største og beste salgsargumenter. Spillere kunne ikke lenger løpe inn i horder av fiender og hamre løs på knappene. I stedet måtte de nå velge fiender med omhu, lære seg hvordan hver fiende beveget seg, og være taktiske i knappetrykkene. Til gjengjeld fikk spilleren en sterk prestasjonsfølelse når han eller hun klarte å komme seg videre i spillet. Demon’s Souls sin spirituelle oppfølger, Dark Souls, videreførte og finpusset konseptet. Mens andre spill har slagord som gjerne forteller deg litt om de interessante tingene du kan gjøre i spillet, eller kanskje litt om plottet, gav Dark Souls spillerne en advarsel: “Prepare to die”.

For mange var Demon’s Souls og Dark Souls noe helt nytt. Høy vanskelighetsgrad, kryptiske karakterer, en mer indirekte fortellerstil, og mørk, stemningsfylt atmosfære. Men Demon’s Souls var selv en spirituell oppfølger, nemlig til From Softwares aller første spillserie, King’s Field.

Sterke likheter

moonlight_sword_kf2 — “The Sword of Moonlight” slik det fremstilles i King’s Field II. Demon’s Souls, Dark Souls, og Dark Souls II har alle hver sin variant av dette sverdet, men det dukket først opp i King’s Field. Et av de andre våpnene i listen på bildet har forsåvidt også en kobling til Dark Souls.

De som har spilt både Souls-spillene og King’s Field-spillene ser nok mange klare likheter mellom de to seriene. Spesielt Dark Souls har hentet mye fra King’s Field. Stier som sirkler tilbake til tidligere områder, stor frihet til å gå nøyaktig hvor du vil, en konstant, hjemsøkende atmosfære, mystiske karakterer, og trege, men intense kamper hvor du må lære deg fienden å kjenne. Og mens From Software har en tendens til å ha “the Sword of Moonlight” – selve symbolet på King’s Field-serien – i så godt som hvert eneste spill de utvikler, så har Dark Souls også med dragen Seath. Denne vite dragen har en svært viktig rolle i de tre første King’s Field-spillene.

Det er også ganske mange koblinger mellom historien i Souls-spillene og historien i King’s Field-spillene, spesielt KFIV/The Ancient City. Men dette er et så stort tema at jeg ikke vil gå nærmere inn på dette akkurat nå. For de som er litt ekstra interessert kan jeg nevne at det fjerde spillet i serien har en historie og mytologi som kan omtrent få det til å virke som om Souls-spillene er direkte oppfølgere.

Men langt ifra identisk

Men mens det er mange likheter, er det også mange forskjeller. Det mest åpenbare er så klart førstepersons synsvinkelen i King’s Field. Gameplayet virker også mye roligere og tregere enn i Demon’s og Dark Souls – men ikke la deg lure, ting kan fort bli hektisk! Level design skiller spillene fra Demon’s Souls, og er mer likt level designet i Dark Souls, hvor veier krysser hverandre og du kan ende opp i startområdet via et annet område langt uti spillet. Det er også mer bruk av musikk i King’s Field-spillene, og denne musikken er ekstremt atmosfærisk. Til motsetning er det minimalt bruk av musikk i Souls-spillene. Kamp- og nivåsystemene er forsåvidt også en del enklere i King’s Field.

På tross av disse forskjellene klarer spillene å gi spilleren svært mye av den samme atmosfæren og de samme følelsene. Du blir nærmest isolert i en mørk og dyster verden som virkelig er ute etter deg. Og når du klarer å komme et steg videre, så har du virkelig utrettet noe!

En utfordring til de vågale

kfiv — King’s Field IV (The Ancient City) til Playstation 2 sin grafikk var en stor forbedring fra de eldre Playstationspillene.

Jeg kan ikke garantere at fans av Demon’s Souls eller Dark Souls-spillene automatisk vil like King’s Field-spillene. Heller ikke det motsatte, for den saks skyld. Men jeg kan skrive under på at dette er en utrolig spennende serie som skiller seg litt ut fra de fleste andre spill fra den tiden, og som definitivt vil gi enhver spiller en utfordring. Og selv i dag er det ikke mange spill i samme sjanger som klarer å gi i nærheten den samme følelsen man får ved å spille King’s Field. Så om du får muligheten: Sett deg ned i sofaen, med Playstationkontrolleren i hånda. Skru av lyset, sett på spillet, og prepare to die!

Liste over spillene

King’s Field-serien:

King’s Field (Japan) Platstation
King’s Field II (Japan, “King’s Field” i Europa og Nordamerika) Platstation
King’s Field III (Japan, “King’s Field II” i Nordamerika) Platstation
King’s Field IV (Japan, Europa, “King’s Field: The Ancient City i Nordamerika) Platstation 2
King’s Field Additional I (Japan) Platstation Portable
King’s Field Additional II (Japan) Platstation Portable

Souls-serien:

Demon’s Souls (Japan, Europa, Nordamerika) Platstation 3
Dark Souls (Japan, Europa, Nordamerika) Platstation 3, Xbox 360, PC
Dark Souls II (Japan, Europa, Nordamerika) Platstation 3, Platstation 4, Xbox 360, Xbox One, PC

Comments

One response to “Prepare to die, retro style!”

Oterjugend

23/01/2015

Jeg har enda til gode å spille Kings Field-spillene, men jeg er ihugga fan av Demon Dark Souls. Dette er kompromissløse spill, for erfarne spillere. Det er også spillene som har gitt meg mest valuta for pengene de siste årene både mtp tid brukt og spillglede skapt og jeg er fortsatt ikke ferdig..! . Legg til en god dose fortvilelse, svette og tårer så smaker det ekstra å komme seg bare litt videre. Det er spill man tidvis kan sitte og snurre kamera rundt i fem minutter før man manner seg opp og går rundt neste krok. Praise the sun..! Fremtidige klassikere i min bok.