Det er sommerferie fra ungdomskolen og vanligvis tiden man bedriver lite gaming..
Super Metroid
Sjanger : Action Plattformer
Utgivelsesår : 28. juli 1994 i Europa
Utgiver : Nintendo
INNLEDNING :
Det er sommerferie fra ungdomskolen og vanligvis tiden man bedriver lite gaming, jeg var 13 år og hadde lagt bak meg det første året med karakterer og akademisk slit. Jeg så for meg masse grillseanser og kos sammen med venner men slik ble det altså ikke. Jeg tok en telefon opp til en barndomsvenn som holdt hus i det geografiske unikummet av en bygd kalt Vivestad og spurte om han ville komme ned til Sandefjord for å grille og tilbringe dagen med å spille basketball. Til min store forundring hadde han helt andre planer for han hadde vært hos en annen kompis og lånt ett SNES (Super Nintendo) spill som skulle nytes. Mens jeg snakket med han på telefonen smatt han kassetten inn i SNESen og de tonene som raste igjennom telefonen sendte meg øyeblikkelig den syvende pikselerte himmel…
Jeg fikk stutret fram : “Har det kommet ett nytt Metroid spill til SNES?” , i en litt overlegen stemme svarte han kort : “Ja”.
For å presisere så var dette en tid det ikke florerte mye penger i lommeboka til undertegnede og mesteparten ble som nevnt tidligere tjent inn ved å klippe plener og snømåking. Informasjon angående spill var også begrenset da internett ikke var en tilgjengelig nyhetskilde så ofte visste man ikke hva slags spill som var på vei eller var kommet uten å lese Nintendomagasinet eller ved å oppsøke butikker som solgte spill jevnlig.
Kompisen min begynte tydligvis å bli utålmodig med å få ett nærere bekjentskap med Samus sitt nye romepos, jeg hadde også en enorm uro i kroppen for dette spillet MÅTTE jeg bare få tak i, NÅ!
Jeg ønsket han lykke til og slang på røret, neste telefonnummer ble tastet inn i lysetshastighet, ja jeg tror rett og slett den slitte boksen aldri har vært nærmere å oppnå analog utløsning. Det var heldigvis mamma som tok telefonen på jobb og jeg spurte sporendreks om jeg kunne låne 500 kroner og at jeg var villig til å gjøre hva som helst hvis jeg kunne det. Hun lurte hva det skulle brukes til og jeg fortalte det var til “Super Metroid”, til min store forundring spurte hun om det var det spillet med hun dama i romdrakt til NES. Jeg skrek bekreftende “JA” og fortalte samtidig at nå var jo grafikken tusen ganger bedre og musikken var episk. Mor svarte i en rolig tone : “Jeg syns du heller skal bruke tiden din på å treffe ordentlig damer og ikke oppdiktede jenter i romdrakt” , ett øyeblikk ble hjertet mitt knust før hun sa at om jeg tok meg av all plenklippingen resten av den sommeren var det iorden. Dette var uten tvil ett krav jeg lett kunne leve med og fant fram pengene hun fortalte hvor hun hadde gjemt.
Med shortsen bak-fram og skoene knytt syklet jeg ned til byen, de to første stedene jeg var innom hadde ikke spillet i hyllene men det siste stedet stod den store esken i all sin prakt og ropte forlokkende mot meg. Prislappen var ikke til å kimse av, “899,-” sto det, og det var akkurat det jeg hadde med meg. Sparebøssen hadde måttet bøte med livet å lå i tusen knas hjemme på soverommet. Etter mye telling og kronerulling fra den ansatte nådde han endelig åtte-hundre og nitti-ni. I ekstase mottok jeg posen, jeg hadde 11,50,- igjen i lomme men nå skulle jeg hjem for å spille. Farten oppover bakken hadde fått selveste Reodor Felgen til å rødme av misunnelse. I kjent stil fløy skoene av og unge herr Hegvik spurtet inn på rommet, åpnet pappen, vrengte opp lyden og lot spillkassetten stolt penetrere SNESen. Under er noen av tankene og følelsene jeg fortsatt har den dag idag knyttet til dette nerdvana i cartridge form.
HISTORIE/HANDLING :
Spillet fortsetter der det andre slapp, du har levert den eneste gjenlevende Metroiden på en romforskningstasjon som skal prøve å bli klokere på disse skapningene og forhåpentligvis klare å utnytte deres evne til regenerering i menneskehetens beste interesser. Det første brettet i spillet startet med at du reiser tilbake til forskningstasjonen etter å ha mottatt ett signal om at det har oppstått problemer der. Ved ankomst får du fort inntrykk at ting virkelig har gått åt skogen. Du beveger deg mot slutten av banen og finner kapselen med Metroiden liggende i enden av ett rom, i det du nærmer deg hører du ett øredøvende skrik…. Ridley er tilbake og tar tak i kapselen foran øynene på deg. Du gjør ditt ytterste for å stoppe han men til ingen nytte, han flyr opp og forsvinner ut i det store intet. Tiden er knapp og du må forte deg tilbake til skipet for å unngå å ende opp som intergalaktisk kaffegruff. Skipet er heldigvis uskadet og du letter fra romstasjonen og følger etter Ridley til planeten Zebes og her starter Samus Aran sitt største og beste oppdrag noensinne.
GAMEPLAY :
Er man kjent med de tidligere Metroid spillene kjenner man seg fort igjen og man blir møtt av kjente og kjære miljøer fra de to foregående titlene. Kontrollen er upåklagelig og Samus responderer fantastisk til dine kommandoer fra kontrolleren. Etterhvert som du kommer lengre i spillet blir arsenalet ditt av både våpen og bruksgjenstander ekspandert og man får god tid til å bli godt kjent med alle nye oppgraderinger som sikrer ytterligere progresjon og utforskning av Zebes.
Vansklighetsgraden er relativt moderat, da utfordringene ikke ligger i vanskelige fiender eller bosser, men heller at man må finne de nødvendige oppgraderingene som trengs for å komme lengre i spillet. Noen av disse er godt gjemt og krever en god utforsker trang for å oppdages mens andre er lett tilgjengelig. Fra du lander på planetens overflate blir du ikke guidet videre, du må selv utforske og finne veien. Mange av veiene er stengt i starten og krever spesifikke gjenstander for å komme videre, men mye av sjarmen ligger nettopp i dette med å lete seg fram og når man endelig finner riktig vei gir det en god mestringsfølelse. Du har også en veldig god kartfunksjon til din disposisjon, her er alle steder du ikke har vært blå mens tidligere besøkte steder er merket med en rosa farge. I tillegg er det flere lagrings stasjoner spredd rundt samt rom som gir deg hele kartet til den sonen du befinner deg i. Dette kartet gjør det enkelt å reise fram og tilbake på Zebes og gir en god pekepinn på steder som kan lønne seg å besøke etter du har funnet en viktig oppgradering.
Spillet er en 2D action plattformer som er veldig ulinjært, du kløyver mengder med rompirater og hjemlige vesener av Zebes under progresjonen av spillet. Av og til dukker det opp tidligere kjente bosser som f.eks Kraid som gjør sitt ytterste med å stoppe Samus sitt oppdrag. Du finner utallige rakett, bombe, energitank oppgraderinger så det lønner seg å utforske hver piksel av skjermen du befinner deg på. Idet du lager romstøv av fiendene er de generøse med å legge igjen energi eller ammunisjon til deg. Variasjonen i motstandsbatalsjonen du møter er meget god og hver sone av planeten har sin egne “følelse”, når det kommer til oppgraderingene som er gjemt over hele planeten så er disse mesterlig spredd ut.
GRAFISK FREMSTILLING :
Spillet er meget likt originalen på NES (Nintendo Entertainment System), bare at her er grafikken helt fantastisk, Samus sin 16-bits romfabel er mesterlig representert i all sin pikselerte prakt. Hver sone av planeten har ett unikt grafisk utrykk så selv om man hele tiden befinner seg på samme planet så gir de forskjellige stedene en god variasjon. Dette er ekstremt viktig også med tanke på at når man finner oppgraderinger så reiser man ofte tilbake til tidligere besøkte områder for å åpne nye veier å finne ennå fler oppgraderinger. Animasjonene på Samus er ekstremt godt utført, står man f.eks i ro så ser man at hun puster da romdrakten har små subtile endringer som bidrar til ett mesterlig helhetlig bilde. Som seg hør og bør skilter også dette mesterverket med knallgod bruk av Mode-7 effekten. Bosskampene føles unektelig episke, og det gode visuelle arbeidet gir deg en litt krypende engstelig følelse av at du er alene i verdensrommet og må overgå de største odds for å redde menneskehetens skjebne.
LYD og MUSIKK :
Har man sett Alien filmene vet man hvor viktig musikk og lydeffekter er for å levere en helhetlig opplevelse. Musikken i “Super Metroid” passer farlig bra og utnytter rått kraften som ligger i SNESens lydchip som forøvrig er laget av Sony, har du ett godt lydanlegg så blir opplevelsen ennå bedre da tonene som reiser igjennom øregangene dine er med på å bidra til at dette eposet fort er istand til å rivalisere opplevelsene fra Ridley Scott sin svunnede storhetstid.
Introskjermen sine lydeffekter gir deg en ekstremt kald følelse over hele kroppen at du nå er helt alene og det er ingen som hører deg skrike i rommet. Akkuratt som musikken gir lydeffektene her den siste nødvendige prikken over i`en for å kunne kalle dette spillet ett virkelig mesterverk.
KONKLUSJON :
Er du en retrogamer eller om du opplever deg selv som en mer “current gen” gamer så spiller det ingen rolle, er du virkelig opptatt av gode spillopplevelser så kan du ikke finnestort bedre eventyr enn dette. Grafikk,gameplay,historie og lydspor spiller sammen i perfekt harmoni og sikrer deg en av de siste 20 års desidert beste spillopplevelser. Gjør deg selv den tjenesten å spille ett ordentlig Metroid spill og ikke la minnene til denne fabelaktige serien være knyttet til makkverk som det “nylige” “Metroid – Other M” på Nintendo Wii.
Jeg er som kjent meget opptatt av at den beste opplevelsen man kan ha er å spille spillene på de plattformene de ble utviklet for, men jeg ser også pga høy pris både av konsoll og selve spillet kan sette en stopper for dette. Men jeg er 100% seriøs når jeg sier at dette og mange andre SNES spill jeg kommer til å skrive anmeldelser om i tiden fremover uten tvil rettferdiggjør investeringen det kreves å anskaffe seg en SNES og spesielt dette spillet. Alternativt kan spillet også anskaffes via Wii og Wii U sin Virtual Console tjeneste men da oppfordrer jeg til å gå til innkjøp av en Wii/Wii U Pro controller.
Dette er uten tvil en av mine “all-time” favoritter og jeg kommer bestandig til å være en ambassadør og pådriver for Metroid spillene da de ofte innehar ett ufortjent rykte pga noen uheldige avgjørelser fra tid til annen, derfor er det viktig å ihvertfall få oppleve juvelene innen denne serien.
JULEHILSEN :
Dette blir mest antakelig den siste eller den nest siste anmeldelsen som blir publisert før det nye året møter oss, men vi som styrer med Spillmuseet ønsker alle dere som leser dette en riktig god jul og ett fortreffelig godt nyttår. Jeg håper dere blir overdrøsset med retrorelaterte gaver, det er ihvertfall noe jeg håper ^^
KARAKTER 9.5/10 – 100% episk spillopplevelse som anbefales på det sterkeste til alle med sansen for fantastiske og genuine spillopplevelser.
Begrepsforklaringer :
Cart = Kun spillkassetten
CIB = Spillet komplett i eske med manual (disse prisene er basert på Big Box utgaven med guiden)
Verdier på spillet til SNES :
Cart (PAL-EU) SCN / NOE / UKV = ca 400,- – 550,- / ca 380,- – 440,- / ca 385,- – 525,- + evt frakt
CIB (PAL-EU) SCN / NOE / UKV = ca 1450,- – 2000,- / ca 500,- – 650,- / ca 825,- – 1350,- + evt frakt (Big Box)
Cart (NTSC-US) = ca 225,- – 315,- + evt frakt
CIB (NTSC-US) = ca 550,- – 715,- + evt frakt
På Wii U sin Virtual Console tjeneste koster spillet 64,-
Leave a Reply