Et fantastisk interaktivt museum.
Computer Spiele Museum ligger sentralt i Berlin, har eksistert siden 21. Januar 2011, har over 300 unike utstillinger, og er et moderne og visuelt fargesprakende informativt retrosenter i hjerte av Tyskland. Blant de 300 forskjellige museumsgjenstandene finner man masse som er kjent og kjært, konsoller du kanskje selv har hatt, eller fortsatt har. Men det er også nok av gjenstander du kanskje aldri har sett, eller hørt om før. Alt fra obskure tv-spill fra Øst-Tyskland(DDR), til en ergometersykkel som for anledningen er et møbel og håndkontroll på samme tid.
Brorparten av konsollene som er utstilt i museet kan også spilles på, on-site. Et par av de mer obskure maskinene kan kun prøves på mandager, utenom åpningstiden. Dette med hensyn til konservering. Det er totalt fem maskiner, som kun kan prøves ved å delta på omvisningen: “Play the Originals”. Blant annet Cyber Base 2000, en virtual reality-doning fra et annet århundre, med himmelsk polygongrafikk. En original Pong. Og en stor grønn og glinsende undervannspølse av en maskin, som enten kan ha blitt røsket ut av en russisk ubåt, eller strålet ned fra himmellegemet.
Foruten disse svært sjeldne maskinene, som forstålig nok ikke er operative dag og natt, så har museet satt alle de “vanlige” retrokonsollene til disposisjon for publikum. Lokalet er stort, limegrønt og ordentlig fresht. Jeg surret rundt i et par timer, men kunne helt klart flyttet inn der, om det var det om å gjøre. Det var mange besøkende da jeg var innom men det var også alltid en ledig konsoll. Og til tross for at det akkurat da var et busslass eller to med ivrige tyske skolebarn på plass, så hadde man armrom til å veive litt med håndkontrollene. Uten å stå i fare for å skade noen eller noe. Men hva er vel et tysk museum uten sjølskading?
En tysk maskin.
Denne maskinen ble utviklet av to tyske kunststudenter i Køln, 2001. Navnet på denne interaktive koseklumpen er PainStation. Painstation er en maskin som gjør akkurat det navnet tilsier at den skal gjøre. Det er rå tysk disiplin på boks. Den påfører spillerene fysisk smerte (og lettere skader), når man ikke er god nok. Dette er 2-player Pong, very’ metal’-utgaven. Med vidreutvika bonusordninger og spillmekanismer, som er til å blø av. Du spiller med høyre hånd og tar i mot straff med venstre, flatt plantet på en metallplate. Feiler du i spillet, skjer en av tre ting: du blir brent, får elektrisk støt, eller blir slått over hånden med en vaier. Metallfeltet du har venstre hånd på, fungerer også som en sensor, som måler hjerterytme, og gudane veit hva mer. Tar du venstre hånd bort har du automatisk tapt. Et google bildesøk på ordet ‘PainStation’ viser at denne maskina ikke er for barn, eller oppegående fornuftige mennesker generelt. Men det var jo litt gøy å se folk skade seg selv, og.
Men fortvil ikke. Det er nok av andre aktiviteter å bryne seg på, om du ikke er interessert i å bli pisket med vaier, en sen og grå høstkveld i Berlin. De har arkademaskiner, flipperspill, en overdimensjonert Atari joystick, masse informative plansjer å studere. Interaktive videomontasjer om klassiske spill og spillserier. Museet er proppet med informasjon på både tysk og engelsk.
Den siste retrospillbutikken.
De som driver museet prater også engelsk. Noe som er praktisk, men ikke alltid sant når man reiser i Tyskland. Jeg spurte en ansatt om det fantes noen butikker som solgte retrospill i nærheten, hun kjente kun til en. Jeg noterte ned veibeskrivelsen til denne siste bastion’ av retrospill. Det dreide seg om en liten spillbutikk som het “Game Over”. Den ligger tre t-bane-bytter unna museet, får jeg vite. Et lite stykke utenfor kjernen av Berlin, hvor det meste av turister har forsvunnet, og ordentlige tyske folk plutselig dukker opp, så pass opp. Etter litt tråling, og kartstudier fant jeg frem. Fra skiltene å dømme, kan det se ut som denne butikken har eksistert en god stund. Jeg brukte ca. 30 minutter, hver vei. Et kart kan være veldig nyttig å ha om du vil reise til denne butikken. Lokalet er lite og kan nesten bli litt trangt, spesielt når den litt snodige tyske krabaten bak kassa følger med på deg, hvert eneste steg, men han har et forholdsvist stort assortert utvalg, arealet tatt i betraktning. Det er masse å se på. Noe er innlåst. Noe står på vanlige hyller. Mye er selvfølgelig tekstet eller dubbet på tysk, enten på eskene eller i spillet. Butikken selger ikke kun det en vanligvis vil definere som retrospill, men også nyere titler. Det skader heller ikke å kunne kommunisere med hester, eller kunne prate litt tysk. Karen som driver spillbutikken prater nemlig ikke engelsk. Men han forstod muligens noen ord. Eventuelt så er han meget stødig på kroppsspråk, og\eller en garvet salgsmann. Jeg gikk i alle fall ut igjen tyngre lastet enn da jeg kom.
Jeg fikk ikke lov til å ta bilder inne i butikken hans. Selv om jeg spurte pent. Her ble språkbariæren for stor. Jeg fikk bare sneket meg til å ta et bilde utenfor. Men jeg tok masse bilder inne i museet som kan sees i bildeserien under.
Museet: Karl-Marx-Allee 93a, 10243 Berlin
Adressen til “Game Over” : Graefestraße 7, Berlin
Kjenner du noen andre steder det er verdt å besøke i Berlin? Har du vært på museet selv? Hva synes du? Legg igjen en kommentar om du har noe på hjertet!
Leave a Reply