Musikkhjørnet #01: CHRONO TRIGGER
Hjertelig velkommen til musikkhjørnet, alle retroentusiaster!
I denne splitter nye spalten kommer vi til å ta for oss god, gammeldags videospillmusikk. Den gangen da musikken ikke måtte være spilt inn av 100-mannsensembler og messingorkestre, eller være lisensiert og populær. Vi snakker selvsagt om tiden da folk som Tim Follin, Koji Kondo, David Wise og Nobuo Uematsu herjet på hitlistene.
Vi skal ta for oss alt som måtte være naturlig å ta for seg i en slik sammenheng. Kanskje et dypdykk i en epoke eller en spillserie. Kanskje noen undervurderte juveler, eller kanskje en leksjon om noen av de viktige figurene bak de mange uforglemmelige melodiene. Er vi riktig så heldige kan det kanskje dukke opp et aldri så lite intervju også.
For å sparke galskapen i gang, er det på sin plass å kjøre på med en skikkelig klassiker. Dersom du leste tittelen, så har du nok allerede skjønt at vi snakker om Squaresofts absolutte mesterverk: Chrono Trigger. Uten å slenge ut for mange brannfakler, er nok dette det beste som Square noen gang har presset ut på spillmarkedet. Soundtracket som den godeste Yasunori Mitsuda snekret sammen til dette spillet er noe av det ypperste man kan få grafset til seg i musikkform.
Da capo
Dessverre har nok Chrono Trigger i mange år gått under radaren til mange av oss her i Norge. Stadig vekk kunne man lese om disse våte RPG-drømmene som var under utvikling til konsollen, uten at de noen gang dukket opp i nærheten av kontinentet vårt – dette gjaldt også denne perlen. Dette innebærer at de aller færreste av oss her til lands har noe som helst nostalgisk forhold til spillet. Men likefullt blir spillet sett på som noe av det mest fabelaktige som kan anskaffes i kassettform.
Det er en kjensgjerning at RPG-spill generelt har god musikk – og denne rykeren er absolutt ikke noe unntak i så måte.
Chrono Trigger ble, som tidligere nevnt, utviklet av Squaresoft (eller Square Enix som de heter i dag) og ble utgitt på Super Nintendo i 1995. Senere har man portet spillet til Playstation (1999) og Nintendo DS (2008).
Yasunori Mitsuda ble tildelt komponistjobben etter å ha truet ledelsen i Square med å si opp om han ikke fikk lage noe mer enn lydeffekter (han hadde opptil flere lydeffektfingre med i spill som Secret of Mana og Final Fantasy V, for å nevne noen), og vi skal være takknemlige for at han fikk ønsket sitt oppfylt. I likhet med mange andre spillmusikkomponister er også Mitsuda i stor grad inspirert av jazz og klassisk musikk, noe som er veldig tydelig på flere av sporene fra Chrono Trigger med kule bassgrooves og masse spillerom for synth og gitar. Som en direkte årsak av dette, kan låtene med letthet nytes også utenfor spillerommet. Samtidig varer de aller fleste av sporene i godt over to minutter før de gjentar seg selv, så det føles heller ikke særlig ensformig.
Musikk og magesår
Mye av grunnen til at musikken passet så godt til spillet som det gjorde, kommer av det tette samarbeidet han hadde med produsenten Masato Kato. Musikken sørger for fantastisk stemning gjennom hele spillet, og det blir aldri kjedelig. Som følge av alle tidsepokene i spillet, har Mitsuda tatt i bruk flere virkemidler for å skille disse fra hverandre. Middelalderperioden bærer preg av fløyter og fioliner, mens man i framtiden har dratt fram hypnotiske bassriff og orgler (samt den tragikomiske Rick Astley-tolkningen som ble tildelt Robo). Juratiden er full av jungelrytmer mens himmelriket Zeal kan vise til påvirkning fra mer karmatiske strøk. De lettere emosjonelle av oss kan vel med hånden på øret innrømme at man har felt en aldri så liten tåre av flere av de mange overordentlig vakre komposisjonene.
Chrono Trigger endte opp med hele 64 spor – Mitsuda stod for 54 av disse. Et par av disse ble riktignok aldri inkludert i den ferdige utgaven. Han jobbet tilsynelatende døgnet rundt, sov i studioet sitt (skal man tro på det man hører, kom flere av de musikalske idéene til ham mens han sov) og jobbet på seg et magesår. Alle sykehusturene førte til at den godeste Nobuo Uematsu (Mr. Final Fantasy) ble hentet inn for å fullføre prosjektet. Uematsu komponerte ytterligere ni spor, og arrangerte et siste (komponert av Noriko Matsueda).
Det meste som kan sies om dette verket har allerede blitt sagt og skrevet hundrevis av ganger. Soundtracket er en klassiker – med god grunn. Som et slags bevis på tidløsheten som finnes innpakket på denne kassetten, finnes det et utall kreative coverversjoner på Tuber’n, og det er lite som tyder på at antallet kommer til å minke noe særlig med tiden. Musikken taler for seg selv og det vil for alltid stå som noe av det beste som er laget til et TV-spill noen sinne.
Det er ikke så enkelt å trekke ut et par spor som representerer verket, for hele sulamitten er av ypperste kvalitet. Hadde det stått om liv og død, ville jeg kanskje nominert den episke Battle With Magus, klassikeren Corridors of Time, den særs stemningsfulle Sealed Door og jazzrockeren Black Omen som låter jeg ville tatt med meg på en øde øy.
Al coda
Det er vel unødvendig å si at Mitsuda fikk fast jobb hos Squaresoft som musikkmaker, og endte opp med å lage flere verk. Blant annet musikken til Xenogears og Chrono Cross. Disse har jeg riktignok ikke noe forhold til selv, men jeg har hørt mye stygt om Chrono Cross, så den stien skal jeg la være utråkket. Etter tiden i Square, jobbet han stort sett som frilanser og fikk herje litt med spill som Mario Party-serien, Bomberman 64 og Shadow Hearts. Mye fint kan sikkert sies om musikken i disse også – men det når aldri opp til jobben som ble gjort med Chrono Trigger!
Herligheten finnes naturligvis på CD (alle 64 sporene fyller hele tre plater!) og er utgitt i et utall forskjellige varianter med forskjellige arrangementer og instrumenter. Selve SNES-kassetten ble kun utgitt i USA, og koster en del hundrelapper (som det for all del er verdt!). DS-versjonen er nok mer tilgjengelig – for en god del hundrelapper mindre. Spillet kan også kjøpes på Wiis Virtual Console.
Leave a Reply