Hva får en musikkprodusent født på 90 tallet til å bruke lyder fra diverse konsoller fra 80 tallet?
Klokken er 22.04 på kvelden, 8 timers arbeidsdag er unnagjort, middag er spist eller i mitt tilfelle forspist, ungene sover, klesvasken er satt på og madammen har sloknet på sofaen.. med andre ord: En helt ordinær dag. Nå er tiden inne for far å lene seg tilbake i sofaen med ett spill på tv før Jon Blund banker på døren. Man skrur enkelt på Playstation 4 maskinen med håndkontrollen på stuebordet, kun fordi man plutselig er for sliten eller lat til å gå ned i kjellerstuen der alt annet gammel moro er koblet opp. Man setter på spillet «Child of Light» og flotte melodier med akustiske instrumenter spilles opp via Samsung LED standard tv høyttalere. Alt høres så flott ut, rett og slett.
Men la oss reise tilbake i tid, nærmere bestemt til 1978. Lyden var da noe helt annet enn man er vant med i dagens spill. Bokstavelig talt. Pixelerte romvesener på rad og rekke skulle skytes ned, og lyden av «bass» i toner og «piuuu» når skuddet avfyres mot marsboerene, var mer enn nok for å skape stemning for spillerene den gang. Spillet var ingen ringere enn selveste Space Invaders, og dette er første spillet som hadde lyd og toner som gikk i takt med marsboerene som kom nærmere og nærmere, og i raskere tempo for hver bevegelse frem og tilbake. Tidligere hadde man fått til lyd i spill, men ikke på samme måte som ved Space Invaders.
Da Chip
Men hva laget så disse lydene? Man kunne nemlig ikke plassere ett helt orkester eller selvspillende instrumenter inni arkademaskinene, og man kunne heller ikke sample fra ett instrument og installere dette inn i spillet via kassett eller LP. Nei, det måtte noe mer til. Ingeniører jobbet på spreng for at spillutviklere fikk som ønsket. At en liten bit skulle bli så viktig, og generere noe så flott var faktisk en revolusjon i spillindustrien. Alle datamaskiner og konsoller hadde hver sin unike chip som genererte hver sin unike lyd via bølger også kalt «waveforms». Musikkprodusentene måtte bruke samme chip i sine produksjoner som stod i maskinen de skulle produsere musikk til, og man måtte programmere lydene selv ved hjelp av chippen. Magiske ting skjedde og produsentene fikk presset ut mer lyd av chippene enn man skulle tro. Den mest anerkjente lyd-chipen er SID 6581 fra MOS som stod i Commodore 64 maskinene. Den genererte utrolig flott lyd og musikken ble en ren glede. Vi kommer tilbake til SID Chip og de “4 store” i en artikkel senere mot høsten.
I vår første artikkel om Chiptune har vi valgt å ta for oss bruken av disse lydene og om de er like populære i dag som før. Det er mange musikk ingeniører som i de siste årene har programmert programmer som genererer lydene fra “back in the days” med noen enkle manøvrer med museknappen. Men så har vi noen ildsjeler som faktisk bruker gamle konsoller og datamaskiner direkte koblet opp som instrumenter. Og vi er stolte av å ha en nordmann som er blitt anerkjent for å bruke lydene vi vokste opp med når våre øyne var firkanta på slutten av 80 tallet.
Intervju
Vegard Kummen er 20 år og kommer fra Sandnes utenfor Stavanger. Da han ble født var Super Nintendo øverst på pallen og Playstation 1 innenfor rekkevidde, men det har ikke har ikke stoppet han å gå litt lenger tilbake enn 20 år. Vi i Spillmuseet blir da utrolig nysgjerrig på dette og vil høre litt om hvorfor han har valgt denne sounden og ikke «Hands-up-in-the-air-and-turn-the-knob-and-tapestop-yo-mafakka» topp20 fjas uten sjel og mening man dessverre hører på radioen i dag… *host* Wiggle Wiggle Wiggle *host*.
Hvem er Vegard Kummen? Fortell litt om deg selv.
– En student bosatt i Kristiansand med et talent til å bruke tiden på alt annet enn viktige og ansvarlige aktiviteter. Omringet av en modifisert Game Boy, midi-kontrollere, effektpedaler, instrumenter, og musikkprogramvare finner jeg meg i mitt rette element. For det meste er jeg den du ville funnet klokken 4 om morgenen med hodet på tastaturet, headset på ørene og tracker-program på skjermen.
Hvorfor har du valgt akkurat denne sounden når du lager musikk?
– En Oppvekst med fantastiske spillmaskiner fusjonerte seg på et punkt med en brennende kjærlighet for musikk. Resultatet har tatt opp det meste av mine siste 4 år. En drivkraft til chiptune-entusiaster, både lyttere og artister, har alltid vært nostalgien. For meg og *mange* andre som vokste opp med tidlige spillkonsoller vekker lyden av en 8 bit prosessor mange gode minner. Nostalgien er den åpenbare grunnen til at jeg startet, men det som gjorde at jeg nå skriver mitt syvende utgivelse til sjangeren er at det ikke finnes noe mer innovativt, kreativt og imøtekommende miljø enn chiptune-scenen.
Hvor lenge har du jobbet med musikk og hvor mange album har det blitt?
– I en alder av 13 år startet jeg først å eksperimentere med låt skriving og innså at komponering var noe jeg forsto. Siden den gang har jeg studert musikk i 5 år og sluppet 6 utgivelser, noen mer nevneverdige enn andre. Av og til trenger en musiker noen forsøk før man tar seg selv seriøst. 4 fulle album, 2 EPer og flere singelslipp er blitt utgitt så langt. Det er nesten skremmende hva man kan få til i dag med tålmodigheten og en grei nettverkstilkobling. Musikken min er skrevet, produsert, mikset og mastret på soverommet og dermed gjort tilgjengelig for gratis nedlasting på nett. Enklere blir det ikke.
Når startet du med Chiptunes?
– Først i 2009 oppdaget jeg scenen for chiptunes på et nettforum ved navn 8bitcollective. På den tiden var allerede sjangeren utviklet til et større miljø aktivt både på nett og i virkeligheten. Et halvt års tid senere begikk jeg meg ut på utfordringen å skape musikken selv.
Hva inspirerer deg når du skriver låtene dine?
– Det som inspirerer meg mest av alt er det at noen faktisk lytter til det. For meg er dette ganske uforståelig og spennende. Bare det å lese lytternes reaksjoner på musikken oppmuntrer til å lage mer musikk.
Noen spesielle komponister du vil trekke frem som inspirasjonskilde?
– Det er en lang liste! Her strekker det seg fra progrock-pionérer til en eller annen kis fra statene med en Game Boy. Noen av de mest innflytelsesrike chiptune-personlighetene for meg har vært Trey Frey, Smiletron, Shirobon og The J. Arthur. Keenes Band. 5 veldig forskjellige artister, men definitivt de jeg først ville anbefalt for dem som er interessert i chiptune.
Hvilke programmer og eventuell hardware bruker du?
– Jeg gjør all programmering og sampling i et trackersoftware ved navn Renoise. Med noe som heter ReWire kobler jeg trackeren opp mot studioprogrammet Cubase, og synkroniserer det hele med en 1989 Nintendo Game Boy som kjører LSDJ. I tillegg jobber jeg mye med softsynth som U-He Zebra, N.I. Massive og FM8. For den som syns dette høres helt gresk ut, bare nyt musikken.
Det norske spillselskapet Rain Game har gitt ut sitt enestående og vakre Teslagrad. Du har da gjort en remix inspirert av dette spillet, kan du fortelle oss litt om dette prosjektet?
– Det hele var en veldig artig tilfeldighet. Etter å ha fått en gig av det amerikanske selskapet IndieBox om å lage en remix til det nye produktet deres ble jeg introdusert til spillet. Jeg fikk temamusikken til spillet og satt i gang med å lage coverlåten av det jeg hadde. Uten å noen gang ha hørt om spillet eller Rain Games før satt jeg nesten kaffen i halsen når jeg merket at all sang var på norsk. Fikk i etterkant kontakt med folka bak Teslagrad på Twitter og er stor fan av spillet og musikken.
Musikken din har også vært flittig i brukt på LevelUP sine episoder på VGTV, hvordan gikk dette til?
– Level Up hadde for ikke så lenge siden en konkurranse om intromusikk til serien. Ble tipset av en kamerat og satt i gang å skrive låt til dem (som senere er blitt utgitt under navnet ”Overworld”). Låten gjorde det bra i konkurransen men ble ikke valgt ut som intro. Jeg ble senere spurt om de kunne bruke verket som bakgrunnsmusikk i stedet og det var jo selvsagt greit.
Hvis noen av leserne vil starte med Chiptune, hva vil du anbefale å starte med?
– Det er utallige fremgangsmåter hvis man ønsker å lage chiptunes. De forskjellige metodene krever ofte forskjellige talent, men det alle har til felles er at de krever tålmodighet, interesse og inspirasjon. De fleste begynner med å ta en gammel Game Boy, kjøpe en spillkassett med LSDJ og finne ut hvordan man får den gamle boksen til å låte best mulig. Andre foretrekker å skape chiptunelydene på datamaskinen og da finnes det flere gode programmer. Blant annet er Famitracker en NES-tracker som er lettere å lære seg enn de fleste andre trackerprogram. For de som allerede lager elektronisk musikk finnes det også plug-ins som låter veldig bra. Blant annet Plogue Chipsounds og Magical 8 Bit Plugin.
Noen spennende prosjekter du jobber med nå for tiden som du vil nevne?
– Jeg jobber med flere spennende prosjekter og er alltid i arbeid med musikken min. Det neste blir et nytt album som forhåpentligvis blir sluppet mot slutten av året. Om ikke lenge vil jeg begynne å gi ut mer info om denne plata, så det kan lønne seg å holde seg oppdatert på nettsida min eller på mine sosiale medier.
Er du en såkalt “gamer”, og hvilke konsoller har du og samler du på noe spesielt?
– Ville ikke regnet meg selv som en stor gamer, men jeg har spilt mye og elsker videospill, spesielt indiespill. Av konsoller eier jeg en Nintendo 3DS, noen Game Boyer, xbox 360 og en GameCube.
Da er vi over til det desidert viktigste spørsmålet: Hvilket er ditt absolutte retrospill-favoritt og hvorfor?
– Vanskelig å velge! Ble egentlig født for sent til å oppleve de beste. Det kan sikkert diskuteres om de regnes som et retrospill, men Zelda: Ocarina of Time og Super Smash Bros Melee er de spillene som jeg husker best fra barndommen og er fremdeles favoritter.
Tusen takk til Vegard for å ha stilt opp til dette intervjuet, noe vi i Spillmuseet setter stor pris på. High Five!
Musikk og kontaktinformasjon til Vegard a.k.a. Kubbi finner du her:
http://www.kubbimusic.com
http://www.facebook.com/kubbimusic
http://www.twitter.com/_KUBBI
http://kubbi.bandcamp.com
http://www.soundcloud.com/kubbi
Leave a Reply