Mens andre konsoller som regel kun hadde et par standarder å forholde seg til når det kom til spillenes innpakning, valgte heller Playstation å eksperimentere.
De fleste av dere er sikkert kjent med de dobbelt så tykke CD-coverne som europeiske og japanske PS1-spill kommer i, men i alle de tre regionene finner du forskjellige varianter av disse boksene, noen mer unike enn andre.
Den ville vesten
I Nordamerika er det mest normalt med de vanlige CD-coverne, som de fleste her i Norge gjerne forbinder med vanlige musikk-CDer. For spill på flere CDer var det gjerne doble CD-cover. Men det første året for Playstation i nordamerika hadde de det som nå kalles “long boxes”, som er kanskje minner mest om litt ekstra store DVD-cover i papp og plast. I noen av disse tilfellene ble det også brukt Sega Saturn-lignende cover.
Som nevnt så var disse i bruk kun det første året etter lansering av Playstation i nordamerika, så kun rundt 70 spill kom i en eller annen form for long box. Men til tross for den korte perioden klarte noen av spillene å få long box varianter, altså reprints som var annerledes enn orginalene. Spillene Game Day og King’s Field hadde faktisk hele tre forskjellige longbox-varianter i løpet av cirka ett år! Dette synes jeg er ganske overraskende. Og da fikk forsåvidt også de fleste av disse spillene nye opplag i vanlige CD-cover senere, i tillegg.
Jeg er personlig overrasket over at det går an å ha så mange opplag med så mange forskjellige fasonger, på så kort tid. I King’s Field sitt tilfelle, som hadde totalt tre opplag, er det til og med forskjellig cover art for hver gang. Eller rettere sagt, cover arten har blitt videreutviklet for hver gang.
Det kalde nord
Her hjemme i Norge, og Europa for øvrig, var det litt mer rolig. Vi fikk de gode, klassiske plastboksene vi er vandt til. Omtrent dobbelt så tykke som et vanlig CD-cover. Det ikke alle vet er at det er to forskjellige varianter av disse. I den første perioden av Playstations liv i Europa kom spillene i et cover litt lavere i høyden hvor også endene på boksen var i mørk grå plast. De mest vanlige coverne har derimot klare ender. Noen spill hadde opplag med begge av disse coverne. Spill på to CDer, som for eksempel Command & Conquer: Red Alert, kom i en av de typiske coverne, men hvor den ekstra CDen hadde fått plass på innsiden av lokket.
Det var også en del spill som kom i de samme, doble CD-coverne som i Nordamerika. Dette til tross for at de ikke alltid inneholdt mer enn én CD. Spekulasjoner for hvorfor går gjerne i at den store størrelsen gav dem mer hylleplass, hvilket så igjen gjorde dem mer synlige – litt som det var med de store boksene som PC-spill kom i på nittitallet.
Men av det litt mer utenom det vanlige, så fikk vi også fire PS1-spill som kom i pappcover. Disse var på størrelse med de vanlige, europeiske PS1-coverene. Ett av dem inkluderer også gummi på mesteparten av forsiden. Spillene her er Mortal Kombat 3, Warhawk, Total NBA ’97, og Tekken.
Soloppgangens land
Til sist vil jeg ta for meg Japan. I tillegg til å bruke både single og doble, standard CD-cover, samt begge varianter av de tykke PS1-coverne vi ble vandt til her i Norge, brukte de også de ekstra tynne CD-coverne vi kanskje kjenner best som cover for musikksingler. Disse ble gjerne brukt til nye opplag ved økonomiutgivelser for spill som hadde solgt veldig bra, men grunnet hvor tynne disse coverne er, var det ikke plass til spillets manual inni. Løsningen ble dermed å legge manualen med på utsiden av coveret, men inni forseglingsplasten.
Det er stor sannsynlighet for at det også ble utgitt mange andre bokstyper eller varianter av dem i Japan, og det er nok også flere småvarianter å finne i alle regioner enn hva jeg har fått med her. Så med alle de forskjellige coverutformingene Playstationspill kommer i, ønsker jeg herved alle store PS1-samlere lykke til med å få det til å se jevnt, pent, og ryddig ut i hylla!
Leave a Reply