Episode 25 – COWABUNGA! Vi snakker om Turtles

Comments

One response to “Episode 25 – COWABUNGA! Vi snakker om Turtles”

1. 

   Bård Lilleøien

   07/06/2015

   Vet jeg henger 20 episoder bak, men nå må dere snart skille “tegneserie” og “tegnefilmserie” her, for dette ble litt forvirrende.
   Turtles-tegneserien til Eastman og Laird startet også som et spark/parodi til de mørke seriene til Frank Miller (bla. Dark Knight Returns), som var stor på 80-tallet.

   Miyamoto Usagi (hovedpersonen fra Usagi Yojimbo) er opprinnelig IKKE en Turtles-figur. Han er hovedperson i sin egen serie, laget av Stan Sakai. Sakai kjente Eastman/Laird, og figurene dukket opp i hverandres serier. Turtles er også i et kapittel av Usagi Yojimbo. Han ble også videre med til tegnefilmserien av en eller annen grunn. Serien heter Usagi Yojimbo, ikke Ronin (det er bare tittelen på første historien), karakteren heter Miyamoto Usagi. Veldig god serie som jeg anbefaler på det varmeste for alle som har et snev av interesse for samuraier og gamle Japan.

   En annen figur som så vidt var med litt it Turtles-tegneseriene var Dave Sims Cerebus (iallefall var han med i en av bøkene jeg har).

   Tokka og Rahzar er faktisk originale figurer i den andre filmen. De ville egentlig ha Bepop og Rocksteady, men de hadde ikke rettighetene til å bruke figurer fra tegnefilmene (den første filmen var jo kun basert på tegneserien). Dermed ble Tokka og Rahzar designet av Eastman og Laird selv, kun for filmen.
   Den første filmen er faktisk ganske god. Den andre er ok, men hakket mer campy. Gjør dere en tjeneste og styr unna den tredje filmen. Den er grusom. Og jo mindre jeg sier om Han-Som-Ikke-Skal-Navngis sin film, jo bedre.

   Dere må alle gjøre dere selv en tjeneste å se Turtles Forever fra 2009. Crossover-film der alle Turtles-universene møter hverandre, både den nye tegnefilmserien, den gamle tegnefilmserien… og den originale tegneserien. Fantastisk morsom og et gøyal ide. Jeg knekker sammen hver gang de “nye” skilpaddene havner i 80-talls-universet og skal hjelpe de “gamle” skilpaddene med å redde April fra noen levende kaker eller noe slikt campy.

   Angående spillet:
   Raphael er IKKE totalt ubrukelig. Han er faktisk den klart sterkeste figuren (nest etter Donatello selvsagt). Legg merke til hvordan han dreper de aller fleste fiendene på ett treff. Kort rekkevidde, men Raph er en karakter jeg sparer til de tøffere brettene. Brgynner med Mike vanligvis, da hans styrke dobler seg når helsa går under 50% (det gjelder også Leo, mener jeg). Pleier å gi Leo og Mike subvåpen, da de ikke slår like hardt som Don og Raph. Har faktisk rundet spillet (ligger på Youtube til og med). Det er brutalt grunnet ekkel kontroll og ondskapsfull banedesign. Jeg la fra meg spillet i frustrasjon på siste brett da jeg var 10 og tok det frem og rundet det 19 år senere. God følelse. Nå klarer jeg faktisk spillet uten større problemer (med litt flaks, da man kan føkke til selv en god run fordi mye går på tilfeldigheter).
   Skuffet over at det ikke kom flere Turtles-plattformspill. Jeg elsket Turtles in Time, men beat-em-ups var egentlig aldri min greie. Mega Drive-versjonen av Turtles in Time var bare merkelig. Så vidt spilt det, men kom ikke langt, selv etter at jeg rundet SNES-originalen. Det føltes bare ikke riktig.

   Holdt på å si dere må ta en Animaniacs-episode, men ble usikker på om det gikk på norsk TV… isåfall etter min tid (ble først klar over serien på 2000-tallet). Av sangene er jeg svak for Ballad of Magellan, sjekk den.

   Reply