Eg hette Uy og e ein 30+ gamer fra Stavanger. I fritiå mi lige eg å henga med venner, se filmer og sjølsagt å game, nye og gamle spel. Eg tehøre den gamle skolen som tror på at spel ska vær tøffe og gi deg ein liden udfordring, og spele som regel på vanskelighetsgrad Hard. Eg drive derfor min egen blogg på http://hardmode.blogg.no/ kor eg skrive om alt og ingenting.
Prisverdig
Kåra te årets spel i 2012 av IGN og Gamespot, Journey på PS3 e høgt akta i spelindustrien for blant aent musikken, grafikkstilen og historiefortellingen. Dette e aligavel kun et indie-spel, altså et spel som va laga av ein liden speludvikler (i dette tilfellet Thatgamecompany), uden di store budsjettene som blockbusterudviklerer som Rockstar, Ubisoft og EA har nå te dags. Dette e ein sterk kontrast te di fleste andre Game of the Year utfordrerne på kritikerlistene, men dokk ska se at det e ikje alltid størrelse det komme an på .
På tross av at det e et nedlastbart spel som kun tar éin kveld å runda, så e Journey ein reise i tid og rom som tar pusten fra deg. Det e ikje et vanskeligt spel sådann, og checkpointså e veldigt generøst lagt te. Med andre ord så ska du ver temmelig tett i pappen om du ikje klare deg i dette spelet, men det handle jo ikje om nå slutten, det handle om reisen, som tittelen så fint henvise te.
På ukjente veier
Eg har egentlig ikje lyst å fortella så møje om spelet i seg sjøl, for dette e et spel som bør opplevas uden for møje forutinntatte meininger. Me snakke ikje om M. Night Shyamalan plot-twister her (det e andre gang eg nevne han karen her, kanskje eg e litt besatt av an?), men mer bare følelsen du får underveis. Kver person kan tolka spelet litt forskjellig, og det e fordi det e minimalt med tekst og kommandoer som ska følgas. Det e heilt klart ein sti å følga her, men ingen svære piler, ingen fortellerstemme, ingen antagonist som du må jaga. Veldig utradisjonelt for et spel sådann, men det e kanskje nettopp derfor at så mange har trykka spelet te sine gamerhjerter.
For meg, og dette e kun ein tolkning husk det, så handla det om natur versus maskin, og koss teknologi kan ta menneskeligheten vekk fra deg. Reisen tar deg gjennom mange forskjellige landskab, øve fjell og daler, land og hav, mens maskinene søge itte deg med sine lyskastere. Men sjøl om reisen e lang og foll av hindringer, så gir du ikje opp, og med troen som din alliert så klare du å overkomma alt som blir kasta mod deg.
Euforisk kunst
Det e någe veldig visuelt og auditivt (der lærte eg et nytt ord gitt) tilfredsstillende med Journey. Ein nærmest zen-aktig ro komme øve deg når du glir og flyde på din ferd, og te tider e det nærmest euforisk. Spelet tar deg te både høyder og daler, emosjonelt og narrativt. Te slutt når du legge fra deg kontrollen så føle du virkelig at du har vært på ein ferd og komt te måls ende. Det går jo an å samla på alle samleobjekter for di av dokk som e opptatt av sånt, då kan spelet ta litt lengre tid.
For dokk som fortsatt lese denne relativt korte anmeldelsen, så e det jo lide tvil om eg anbefale dette spelet. Det minne kanskje mer om ein interaktiv historieforteling for å vær heilt ærlig, men det gjør det ikje mindre verdt dine Bison-dollars. Om du snakke om spel som ein kunstform så blir nok Journey nevnt uden tvil . Dette spelet komme alltid te å bli brukt som et eksempel på koss du kan kan fortella ein historie uden å bruga ord, koss du kan få masse god omtale uden å øsa på med markedsføring, og koss små indie-utviklere kan gi deg spelopplevelser som ittelade deg dypere inntrykk enn big-time udviklere.
Konklusjon
Eg har ikje pleid å tallfesta mine anmeldelser, men om eg sko ha gjort det her så hadde eg gitt spelet 6 av 6 røde DNT-T’er. Spelet har ein coop-form og ein online-funksjon som eg ikje fekk prøvd, som kan vær verdt å sjekka ud, og i tillegg ska den relanseres på PS4 seinere i år. Imellomtiå så kan dokk også kikka på di to tidligere spelå som Thatgamecompany har laga, Flow og Flower, alt samla i ein handy bundle på PS3.
For dokk som føle for å testa spelet itte å ha lest dette seie eg bare: god reise! :)
Leave a Reply