Retrotimens Jurassic Park SPESIAL!

Comments

One response to “Retrotimens Jurassic Park SPESIAL!”

1. 

   Bård Lilleøien

   18/06/2015

   Ah, Jem husker jeg! Den gikk på Sky Channel. Så på det sammen med de andre seriene, kun fordi den gikk. Jeg tror ikke akkurat det var favoritten min, men har en rar form for nostalgi for den uansett, husker spesielt introen.
   Måtte pause og sjekke traileren til filmen iallefall og fy f…. så kjedelig den så ut. Den virket tung og mørk, og ikke lys og glad… som er det lille jeg husker av serien. Hvorfor skal alt være så grim & gritty om dagen? Når man lager en adapsjon av noe mener jeg det er viktig å få med stemningen også.

   Og hva slags nisse klarer å gi terningkast 1 til en film som Jurassic Park? Selv om man ikke liker filmen, må man jo kunne se at den i det minste er kompetent laget og faktisk har et subtilt budskap om menneskets herskerskap over naturen. Men om han heller vil se ting som “Utedassen” (finsk/polsk kunstfilm fra 1978), kan jeg kanskje skjønne man ikke vil like god film.

   Jurassic Park var den første “voksenfilmen” jeg så på kino, den første store blockbusteren jeg opplevde på kino før VHS, og det er jeg veldig glad for at jeg opplevde. Elsket filmen da, og elsker den fortsatt. Husker jeg skaffet meg boka rett etter å ha sett filmen, leste den, og det er idag en av yndlingsbøkene mine. Boka og filmen er akkurat forskjellige nok til at det er umulig å si hvilken versjon jeg liker best, men samtidig utfyller de hverandre ganske bra.
   Anbefaler dermed boka… oppfølgerboka er også grei, selv om den tydelig er laget kun for å være en oppfølger. Men styr unna film 2 og 3 ja, de er grusomme. Trond har helt rett med båten i Lost World, det er et gigantisk plotthull som ergret meg enormt… det hadde blitt en langt bedre film dersom de fulgte boka mer, den er faktisk spennende, mens filmen bommet totalt.

   Leste begge bøkene igjen for et par år siden selv, og det dere nevner om dem, stemmer noenlunde, men er en del små forskjeller. Alan Grant digger ungene i boka. Og advokaten, Donald Gennaro, er en av de mest sympatiske karakterene i boka, og den eneste ved siden av Ian Malcolm som prøver å advare om farene mot å åpne parken for publikum. Han har en ganske stor rolle i boka, og overlever, så vidt jeg husker, til tross for at han snakker om at han har en familie med to små unger å komme tilbake til. I filmen er han redusert til blodsugeradvokat og comic relief. Det er også visse plott-tråder med som faktisk er med i SNES-spillet: som at de må bombe Raptor-reiret, og at det er et skip med dinosaurer som er i ferd med å nå fastlandet.

   Åja, piratkopiere VHSer gjorde jeg mye. Vi hadde to VHS-spillere da jeg var liten, så jeg var filmpirat fra jeg var 3. NTSC-problemer har jeg aldri hatt, merkelig nok. Fetteren min hadde med Disney-filmer fra USA, som jeg kopierte lett. Dermed hadde jeg blant annet Aladdin lenge før den kom på kino i Norge.

   ILM ble skapt for å lage spesialeffektene allerede for den første Star Wars-filmen. Men i ettertid har de blitt det største spesialeffektstudioet i Hollywood.
   Og ja, Avatar stinker. Pen er den, men det hjelper ikke med all verdens 3D når karakterene og historien er så endimensjonal.

   Og nå må dere gi dere. JP-spillet på SNES er knall. Aldret litt wonky med first person-greiene, det skal jeg gå med på, men førstepersons-områdene er ganske små og for det meste ganske logisk satt sammen (som at båten er avlang, etc), så aldri følt jeg har trengt kart (man har jo kart over hele parken, basert på strømgjerdene). Informasjon om hva man skal gjøre, får man på de stolpene rundt om i parken. Er totalt 6 oppdrag, som må gjøres i så og si fast rekkefølge (selv om eggene er tilgjengelige hele tiden). Man må 1) skru på strømmen, 2) etterforske forbindelsen mellom raptor-buret og besøkssenteret og stenge den, 3) stoppe båten med dinosaurer, 4) samle eggene, 5) gasse raptor-reiret, 6) komme seg til helikopteret. Spillet er veldig åpent, man kan gå overalt selv fra starten, og det er rett og slett gøy å utforske, da det er mye å finne. Den største svakheten med spillet er at det er såpass stort og det ikke har lagring, dermed må man lære seg hele spillet ganske godt gjennom flere spilleøkter før man endelig klarer å komme gjennom hele. Spillet er ikke vanskelig, bare stort.
   Megadrive-spillet er dermed søppel. Spilte det da det kom, og relativt nylig, og inntrykket mitt var det samme begge gangene: fin, men uoversiktelig grafikk, og helt jævlig å styre. Nei, barn, hold dere til SNES, det spillet er faktisk bra straks man kommer litt inn i det og lærer litt hvordan parken er skrudd sammen. Det er et spill som krever litt av spilleren, men som er veldig belønnende straks man lærer litt, noe som gjalt mange spill den gangen, men nesten ingen spill idag.

   Men hey, Mr. Freeze var knall, nesten helt glemt at den eksisterte.

   Reply