Har du noen gang lurt på hvordan det ser ut på innsiden av en retrospill-nettbutikk? Vi besøkte Kapten Krok i Sverige. Se de eksklusive bildene fra bakrommet!
Nå nylig, nærmere bestemt sist fredag tok jeg, Jørgen og Ole Petter den lange strake veien helt over grensen til nabolandet Sverige. Vi var ikke bare på tokt etter grisefilet og vafler med bacon i. Neida, vi hensatte samboere, og overgav oss selv til vår noe språk-retarderte GPS, som er minst like dårlig i svensk som oss selv. Kursen ble satt mot Gøteborg, og så Bollebygd. Takket være en god sjåfør og en erfaren kartleser, som begge har utallige timer med Trackmania på samvittigheten, bød Gøteborg og Sverige på få reelle utfordringer. Først og fremst skulle denne pilegrimsferden føre oss innom Kapten Krok sin lagersjappe i Bollebygd. Vi rakk og en liten tur innom et stengt Nintendo-museum i Kungsbacka.
I Bollebygd kan de sine boller.
Bollebygd er en liten by et lite stykke utenfor Gøteborg. Dette er hjembyen til eieren av KaptenKrok.se Og også her basen til nettbutikken nå er etablert. Vi hadde adressen for hånden, såpass forberedt var vi! Men når vi stod foran bygget som visst nok skulle inneholde en retrospillbutikk, var det ingenting som tydet på at det faktisk var hyllemeter på hyllemeter med spill i lokalet. Fronten av bygget reklamerer bare med at dette er en frisørsalong. Kjekt med frisører, men det var ikke akkurat derfor vi hadde reist i 5 timer. Ved nærmere inspeksjon fant vi en dør på siden av bygget, litt utforskning må til. Her på denne døren åpenbarte det seg en plakat med noen velkjente konsoller på. Vi var fremme hos Kapten Krok.
Det må innrømmes at enkelte ting kunne vært undersøkt bedre. Hadde det vært samboere med på denne turen kan jeg garantere at vi hadde husket både skjerf og å undersøke om “lagershop” faktisk var butikk og ikke det vi på godt norsk kaller for et pick-up-point. Etter å ha steget ned i noe som kan kalles en svensk-tropisk kjeller, så vi at dette ikke hadde form som en vanlig butikk. Vi ble plutselig litt bekymret for at turen var forgjeves. Men det endret seg raskt når vi kom i prat med eieren og hans medarbeider.
Egentlig er vanlig kutyme at en bestiller varer via nett og altså har anledning til å hente varene i lagershoppen. Derfor anbefales det ikke at man valfarter til Bollebygd helt uanmeldt, som vi gjorde. Men karene som driver Kapten Krok tok oss i mot med åpne armer og var svært hyggelige. Vi fikk lov til å gå inn bak disken og rote fritt rundt på lageret deres. Noe som absolutt ikke er alle forunt eller noe vanlige butikker med vanlige eiere ville tillatt. Vi fikk til og med lov til å ta en haug med bilder som du kan se i albumet lenger ned. En eksklusiv titt på bakrommet!
Kapten Krok har drevet brukthandel med fokus på retrospill siden år 2000. Tidligere har de hatt butikk i Gøteborg sentrum, men har i senere tid valgt å flytte tilbake til hjembyen og fokusere mer på netthandel. Vi var likevel langt i fra de eneste som var innom denne lørdagen. Det kom stadig inn svensker som enten solgte spillene sine, eller trengte reparasjoner av sine trofaste gamle konsoller. Kapten Krok er med andre ord en godt etablert og seriøs aktør som har et veldig godt rykte i Sverige. De er gjennomført proffe, det var f.eks. ikke noe problem da en kunde kom inn med en sliten Nintendo NES. Hun hadde begrenset med tid i og med at hun kom langveisfra, akkurat som oss. Da satt kapteinen seg ned og fikset maskinen i løpet av en halv time, samtidig som han sjonglerte tre ivrige nordmenn og viste oss spillene og tingene de nylig hadde fått inn. Blant annet en komplett svart Game Boy, et sjeldent skandinavisk erstattningsdisplay til Game Boy som var uåpnet i emballasjen, og en HyperBoy de for litt tid siden hadde importert et drøss av, nye fra Spania. Multitasking på høyt nivå der.
Vi ble alle overrasket over gjestmildheten og entusiasmen til Kapten Krok og co. Spesielt med minner fra nedlagte retrospillbutikker her i Norge, hvor det stort sett har vært sure og gretne langhåra slamper bak disken. Dette var som å reise til et annet kontinent, et varmere strøk. Det var mer “passion”. Tydelig illustrert ved at en av karene var kledd i shorts og akkurat det virket både praktisk og behagelig. Det var nemlig ikke bare åpenheten som var varmende her, kjelleren nådde nærmest et tropisk nivå av varmegrader. Man trenger altså ikke reise lengre enn til Sverige for å kjenne sydenfølelsen på kroppen.
Vi ble fortalt at de er på jakt etter et nytt lokale. Nå har de nemlig fire forskjellige lager. Og har åpenbart ikke nok plass til å ha en fysisk butikk gående. Dette er noe de i skrivende stund er på leting etter. Slik at fremtidige nordmenn på pilegrimsferd i Sverige sannsynligvis vil kunne boltre seg i en mer klassisk butikkløsning. Det var uansett forfriskende og spennende å se at det finnes noen som vet hvordan man driver butikk. Som har ordentlig styr og stell på sakene sine. I sterk kontrast til all den grauten og misèren man finner blant norske aktører, og norske private selgere på facebook og finn.no.
Du kan besøke Kapten Krok på nett ved å trykke deg inn her, om du ikke er like glad i reise til Gøteborg som det vi er: http://www.kaptenkrok.se/
Men alt som er svensk er ikke gult, blått og flott
Vi spurte også mens anledningen var der om det fantes noen andre retrospillbutikker i Gøteborg eller området rundt. Og det var det. Det ligger en butikk i Gøteborg sentrum som heter Tv-spels Kompaniet. Vi tok selvfølgelig også turen dit mens vi først var i området. Kontrastene fra Kapten Krok sin lagershop kunne ikke vært større. Her ble vi møtt av en uengasjert fjott som helt åpenbart ikke hadde det minste begrep på hva han drev med. Butikken ser fresh ut, og er en mer klassisk type butikk. Ingenting frastøtende med selve lokalet. I hyllene er det spill til PS1, PS2, Xbox, Gamecube og alt nyere enn dette. Men vi ser veldig få retrospill. Vi spør derfor personen bak kassen om han ikke har noen retrospill. Slik som dette gikk denne mislykkede samtalen, og det var ikke bare de enormt store språkforskjellene som førte til problemer:
– Hei hei! Har du noen retrospill? For eksempel Super Nintendo-spill?
-Jaja kjempemange! Lassevis!
– Er det mulig å få sett på dem?
– Nei dessverre.
– Okei, men har du en nettbutikk hvor du selger disse spillene da?
– Nei dessverre.
– Har du noen spill i eske til salgs til Super Nintendo?
– Ja jeg har over 1000 titler! Men de er ikke her, de ligger et annet sted. Men jeg kan spesialimportere for dere! Er det noe spesielt du er ute etter?
– Har du Micro Machines til snes?
– Ja det har jeg her!
Han tar nå den lange turen og strekker seg opp på en hylle bak disken og løfter ned en plastkasse med Super Nintendo-spill. Dette var tydeligvis en utrolig stor oppgave, som denne meget dyktige selgeren ikke hadde noen planer om å begi seg ut på. I alle fall ikke om vi ikke hadde helt konkrete ønsker etter spesifikke titler. Han var også såpass real at han kjørte en flat pris på 450,- for kun kassetten på samtlige titler han hadde til SNES. Det ble pent takket nei, da prisen var høy og utvalget bestod av skrot. Vi fikk da passet vårt påskrevet og ble fortalt at han og hadde spill som kostet flere 1000! Naturligvis, har han det. Først og fremst er det hysterisk komisk å drive butikk men ikke ville vise frem varene sine, og ikke minst er det veldig kjekt å vite at en fyr i Gøteborg kan handle på ebay for oss. Det hersker liten tvil om at denne personen skrøt på seg minst 950 spill i eske, om ikke flere.
Til butikkens forsvar så var prisene på nyere brukte spill, som Nintendo DS, Xbox360, PS3 mer fornuftig priset og akseptable. Men retrospill var åpenbart noe han kun drev med når det passet han og kunden var dum nok til å bite på. Varigheten av besøket i denne sjappa ble kort og kommer ikke til å gjentas.
Pilegrimsferden gikk så videre til Kungsbacka.
I denne byen ligger nemlig Bergsala sitt hovedkontor i Skandinavia. GPS-en sa greit i fra når vi var kommet frem, “Marios Gata” sa den mindre språkføre damen på mobilen. Dette heter altså gaten hvor kontoret til Bergsala befinner seg. Dette kontoret er også av og til et Nintendo-museum. Her gjelder det å banke på, eller ringe på om døren er låst. De er vant med å få besøkende på døren, og har en utstilling som gjør dette interessant for besøkende. Men det er ikke et klassisk museum i den betydning av at dørene alltid er åpne. Det kan lønne seg å ringe på forhånd for å høre om en kan stikke innom. Det var riktig nok svært optimistisk av oss å håpe at det var noen på jobb en lørdags formiddag. Det var det selvfølgelig heller ikke. Da sitter alle svenskene og spiser vaffel med bacon i, et sted langt unna arbeidsplassen. Men det var likevel morsomt å besøke stedet og kikke litt rundt.
Leave a Reply