Spillanmeldelse av “Wolfchild” til Super Nintendo

Wolfchild – En sjelden godbit (SNES)

Wolfchild (SNES)
Sjanger: 2D Plattform, Run&gun

Utgivelsesår: 1992 hovedsakelig for Amiga og Atari. 1993 for SNES

Utgiver: Virgin

Utvikler: Core Design

Denne lille rakkeren kjøpte jeg for en billig penge på ebay, så spillet finnes i min private samling. Har aldri hørt om spillet før, men hvorfor ikke prøve noe helt nytt. Basert på noen bilder på google klasket jeg en neve dollar i bordet og sitter nå med et komplett spill i fanget.

Dette spillet ble aldri utgitt i PAL versjon, så for å kunne kose seg med Wolfchild må du ha en amerikansk SNES. Du vil finne en noe annerledes versjon på SMD og SMS. Men i dag konsentrerer vi oss om SNES versjonen.

Historie/handling :

Når du setter i gang spillet får du ingen informasjon om hva som skjer, hvem du er og hva du skal oppnå. Du klarer derimot fort å legge sammen to og to. Du spiller en mann, spillet heter Wolfchild og du er i fremtiden. Så langt så bra. Men hva er oppdraget? Og når kommer denne ulven inn i bildet?

Hvis du er så heldig å ha komplett spill står hele handlingen bak på boksen. Hvis du vil ha mer informasjon så kan du lese manualen på sengekanten. Men det er strengt tatt ikke nødvendig selv om historien i seg selv er ganske spennende.

Forsker og tydeligvis glimrende vitenskapsmann Kal Morrow bor på en ukjent Stillehavs-øy sammen med sin kone og to sønner. Under streng bevoktning jobber Kal med en hemmelig krigs-maskin. Han har utviklet en perfekt kombinasjon av menneskehetens smartness og dyriske instinkt og råskap.

Plutselig skjer det noe helt uventet. Den onde superskurken Karl Draxx, en fanatisk og ustabil sosiopat, angriper øya og Keppler Observatory! Angrepet kom som julekvelden på kjerringa og tok rotta på alt og alle. Kal Morrow blir kidnappet mens hans kone og yngste sønn blir brutalt drept foran øynene hans. Karl Draxx er leder av den kriminelle organisasjonen Chimera, en skummel gjeng med banditter som vil overta verden med makt og heavy krigføring. Med Karl i spissen selvsagt. Nå som Kal Morrow er tatt til fange vil Karl tvinge ham til å utvikle onde hensynsløse mutanter.

Vår venn Saul Morrow er Kals eldste sønn og var heldigvis på en biologisk utflukt noen skarve sjømil unna øya. Han aner ugler i mosen når han oppdager røyk og bestemmer seg for å returnere. Men han kommer for seint. Hele øya lukter svidd og det er lik overalt. Laboratoriet er ruinert og nesten alt Kal har jobbet for i 40 år er ødelagt.

Saul springer rundt i panikk for å finne familien sin. Han finner til slutt sin mor og bror liggende henslengt i gangen, døde. Det er stor sorg i hjertet til Saul. Ved hjelp av overvåkings-kameraene finner Saul ut at hans far fortsatt lever. Saul bestemmer seg. Han vil søke en grusom hevn. Han skal ut på tokt og redde sin far! Og resten av verden selvfølgelig…

Men han klarer ikke det uten hjelp. Han går i laboratoriet og finner fram ‘’Project Wolfchild’’. Den komplette krigs-maskin!

Gameplay :

Du trenger ikke være et geni for å vite hvordan gameplayen fungerer, her er det ikke noe tullball. Rett fram run & gun. Fiendene du møter på din vei er mutanter noe som vitner til at den onde superbanditten Karl Draxx har fått los på de vitenskapelige hemmelighetene til Kal.

Første level er om bord i skipet på vei mot Chimeras hovedkvarter. Som vanlig mann kan du bare sloss med nevene, det vi si at du må helt inntil fiendene for å ta knekken på de. Du har også et begrenset arsenal av bomber du kan kaste fra deg. Men det går ikke lang tid før du stifter bekjentskap med Wolfchild. Du forvandles til ulvemannen ved å finne slike bonus- elementer. Disse er heldigvis enkle å finne.

Rosinen i pølsa er helt klart våpenet du har som Wolfchild. Det gjør det hele mye enklere å skyte fiendene fra avstand. Men vær forsiktig min gode retrovenn! Blir du skadet og mister liv forvandles du like fort tilbake som vanlig mann igjen. Derfor kan det være greit å ta det med ro og lure seg inn på fienden. Jo lenger ut i spillet oppgraderes våpenet ditt og du får flere strenger å spille på. Såfremt du er Wolfchild altså.

Det føles godt å være Wolfchild. Du er rask og lett å manøvrere. God til å hoppe og blir ikke slått i bakken eller kastes flere skritt bakover om du blir skutt. Dette settes pris på, mange andre spill, deriblant Super Castlevania IV, har den ulempen ved angrep at du blir slengt langt bak på banen.

Musikken er også meget fengende og føles som om du er i en god actionfilm. Dette burde ha blitt en fullverdig film med Kurt Russell i hovedrolla! Jeg bare nevner det…

Konklusjon :

Wolfchild er et brillefint lite spill. Lett å sette seg inn i og leverer på mange plan. Men noen endringer kunne dette vært et topp ti spill, men det mangler litt på kreativiteten hos utviklerne. Noen ensformige fiender gjør det hele litt kjedelig i lengden. Men hey! Vi snakker 1993 her.

Det er heller ikke det største og lengste spillet, du klarer å gjennomføre det på vel en time. Vanskelighetsgraden er akkurat passe. Du blir ikke sliten av en time med Wolfchild altså, men du kommer til å nikke anerkjent til avslutningen og klappe deg selv skulderen mens du nipper til dyr te eller hva enn du nyter foran verdens deiligste spillmaskin.

Karakter :

6.5/10 Alt i alt et fullt godkjent spill du trygt kan kjøpe hvis du snubler over et på nettet.